Overestimert behandlingseffekt i avbrutte kliniske studier

Are Brean Om forfatteren
Artikkel

Behandlingseffekten overestimeres i randomiserte, kontrollerte studier som avbrytes tidlig på grunn av gevinst. Dette viser en stor internasjonal undersøkelse der også en norsk forsker har bidratt.

I studien sammenliknes 63 randomiserte, kontrollerte studier som var blitt avbrutt tidlig på grunn av behandlingseffekt med 424 tilsvarende ikke-avbrutte studier (1). I de fleste avbrutte studiene ble effekten av den aktuelle behandlingen overestimert, sammenliknet med de tilsvarende ikke-avbrutte.

En relativ risikoreduksjon (RRR) på 20 % i en avbrutt studie tilsvarte i gjennomsnitt en reduksjon på 43 % i en ikke-avbrutt studie. Dette gir mer enn en dobling av den antatte behandlingseffekten.

Verken strenge statistiske regler for å vurdere om studien kunne avbrytes eller god metodologisk kvalitet på studien beskyttet mot overestimering. I studier med over 500 hendelser var det en mindre uttalt, men allikevel statistisk signifikant overestimering.

– Denne undersøkelsen involverer forskere og metodeeksperter fra over 20 institusjoner over hele verden og er en av flere pågående omfattende metodestudier som springer ut fra McMaster University i Canada. Dette sier Per Olav Vandvik, som er medforfatter til artikkelen. Han arbeider som postdoktorstipendiat ved McMaster University og som lege og forsker ved Sykehuset Innlandet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

– En slik betydelig feilestimering innebærer at avbrutte randomiserte, kontrollerte studier ikke uten videre kan benyttes som beslutningsgrunnlag for klinikere eller for myndigheter som regulerer forskning og legemiddelforskrivning, sier Vandvik.

Anbefalte artikler