Nye markører for brystkreft

Anne Forus Om forfatteren
Artikkel

Nye molekylære og biologiske markører kan bidra til å identifisere spesielt aggressive brystkreftsvulster.

Jarle Arnes. Foto Jørgen Barth, Universitetet i Bergen

Hvert år får om lag 3 000 kvinner brystkreft. Nesten 10 % av alle kvinner vil utvikle sykdommen før de fyller 75 år. Brystkreft er som regel sporadisk, men inntil 5 – 10 % av tilfellene kan skyldes arvelige genfeil, oftest i BRCA1- eller BRCA2-genene. Jarle Arnes’ studier av brystkreftsvulster har identifisert markører som kan ha betydning for sykdomsutvikling og prognose.

– Brystkreft kan deles inn i ulike grupper, basert på hvilke gener som er skrudd av og på i svulstene. Arvelig sykdom faller gjerne i en gruppe som kalles basaloid type, som også kjennetegnes ved dårlig prognose. P-cadherin og EGFR er markører for basaloid type brystkreft. Vi viser at uttrykk av P-cadherin er sterkt assosiert med BRCA1-mutasjoner og er markør for dårlig prognose, spesielt for små svulster uten spredning til lymfeknuter. EGFR er også assosiert med BRCA1-mutasjoner og er en uavhengig markør for prognose hos pasienter med BRCA1-mutasjon, sier Arnes.

Vekst og spredning av kreft forutsetter vekst av nye blodkar i svulstvevet – såkalt angiogenese. Kartetthet brukes ofte som et mål for angiogenese, men slike målinger har klare svakheter. Arnes viser at måling av aktiv vekst av blodkar gir bedre grunnlag for å identifisere aggressive svulster og vurdere pasientenes prognose.

Han forsvarte avhandlingen Biological and prognostic markers of breast carcinoma for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 3.2. 2010.


BRCA1ogBRCA2: Koder for proteiner som er med på å regulere cellesyklus. Mutasjon eller annen feil i disse genene kan gi en livstidsrisiko for å utvikle brystkreft på 60 – 80 %.

P-cadherin: Celleadhesjonsprotein. Er med på å holde cellene i et vev sammen.

EGFR: Epidermal vekstfaktorreseptor.

Anbefalte artikler