Apati – et viktig symptom ved psykose

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Overraskende mange unge pasienter med psykose har symptomer på apati. Apati er viktig å fange opp allerede ved første kontakt, slik at tiltak og behandling kan settes i verk.

Ann Færden. Foto Ellen Wigaard Scheel

Psykiater Ann Færden har undersøkt 104 pasienter som kom til behandling for sin første psykose, og har fulgt dem over en ettårsperiode. Pasientene hadde en gjennomsnittsalder på 23 år og mange av dem fikk diagnosen schizofreni. Færden fant at apati kan evalueres og måles, noe som ikke er gjort før. Ved hjelp av en apatievalueringsskala (Apathy Evaluation Scale, AES) fant hun at 50 % av pasientene var apatiske allerede ved første konsultasjon. 30 % hadde et stabilt høyt apatinivå også etter ett år. De med schizofrenidiagnose hadde høyest skår på apatiskalaen. Bare 16 % av dem med jevnt høy apatiskår arbeidet eller studerte ved behandlingsstart, mot 54 % av dem som ikke var apatiske.

– Resultatene tyder på at apati kan ha vært til stede lenge før behandlingsstart. De viser også at apati er viktig å evaluere allerede ved første gangs kontakt hos alle med psykose, slik at tiltak og behandling ikke bare rettes mot vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det finnes ingen evidensbasert behandling mot apati, men pasientene kan hjelpes ved at gleden og entusiasmen stimuleres gjennom ulike aktiviteter og tiltak, og at vi underviser i hvordan redusert motivasjon virker inn på oppmøte og tiltakslyst, sier Færden.

Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 5.3. 2010 med avhandlingen Apathy in first episode psychosis patients. One year follow-up and clinical characteristics.


Apati: Redusert motivasjon som fører til redusert målrettet aktivitet. Apati har lenge vært sett på som et sentralt symptom ved schizofreni, men det har fått lite oppmerksomhet fordi det har vært vanskelig å studere.

Apathy Evaluation Scale (AES): Skalaen er utviklet av Robert Marin i 1991 til å evaluere og måle grad av apati. Den er i bruk ved ulike sykdommer, som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og traumatisk hjerneskade. Skalaen består av 18 spørsmål. Det er en klinisk versjon, en pasientversjon og en pårørendeversjon, alle med identiske spørsmål. Det tar ikke mer enn 10 – 15 minutter å fylle den ut.

Anbefalte artikler