Depresjon ved ønske om legeassistert dødshjelp

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Noen av dem som ønsker legeassistert selvmord i delstaten Oregon, USA har klinisk depresjon.

I Oregon er det tillatt å utføre legeassistert selvmord. Hvis behandlende lege er i tvil om pasienten har en psykisk lidelse, skal pasienten henvises til psykiater/psykolog. Inntil 2007 var ingen av dem som døde ved hjelp av legeassistert selvmord, blitt undersøkt av psykiater/psykolog.

En studie fra Oregon omfattet 58 terminalt syke pasienter som hadde bedt om legeassistert dødshjelp eller kontaktet en dødshjelpsorganisasjon (1). 15 deltakere oppfylte kriteriene for depresjon, 13 for angst. 42 av pasientene var døde ved studiens slutt, dvs. seks måneder etter datainnsamlingen. 18 av disse hadde fått forskrevet et dødelig medikament, og ni døde etter inntak av dette. Tre av de 18 oppfylte kriteriene for depresjon. Disse tre døde etter inntak av det forskrevne dødelige medikamentet innen to måneder etter at det ble påvist depresjon. Ingen av disse tre var blitt undersøkt av psykolog eller psykiater før deltakelsen i studien.

– Det er tankevekkende at pasienter som har udiagnostisert depresjon tilbys legeassistert selvmord, sier overlege Nina Borge ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. – Eutanasi og legeassistert selvmord vil nok mer og mer debatteres også i Norge i takt med økt vektlegging av pasienters autonomi.

Det er uvisst om behandling av depresjon hos denne pasientgruppen vil endre pasientens valg av legeassistert selvmord. Lav deltakelse gjør det fristende å spekulere på om det forekommer hyppigere depresjon hos pasientene som ikke deltok i studien.

Rutinemessig og regelmessig screening for depresjon hos palliative pasienter kan være et aktuelt tiltak, men bør da initieres tidlig i den palliative fasen, sier Borge.

Anbefalte artikler