Administrasjonen eser ut ved fusjoner

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Store forskningsinstitusjoner har forholdsmessig langt flere ansatte i støttefunksjoner enn mindre forskningsenheter.

Illustrasjon © Images.com/Corbis/SCANPIX

Data fra 49 skandinaviske og ti ikke-skandinaviske forskningsenheter ble analysert, deri innbefattet alle norske, svenske og danske universiteter (1). Analysen viste at store institusjoner hadde svært mange ansatte i støttefunksjoner – et universitet med ti ganger flere ansatte enn et annet hadde 20 ganger flere ansatte i støttefunksjoner.

– Små forskningsenheter har mange flere vitenskapelig ansatte enn antall ansatte i støttestaben, mens de største universitetene har like mange eller flere teknisk-administrativt ansatte som forskere, sier førsteforfatter og professor Bjørn Jamtveit ved Universitetet i Oslo.

– Ved Københavns Universitet, med over 7 800 ansatte, er det nesten 4 000 i støttefunksjoner. Jeg stiller meg tvilende til at sammenslåing av høyskoler og universiteter vil gi særlige stordriftsfordeler. Som regel vil slike sammenslåinger innebære økte kostnader til administrasjon og dyrere forskning og undervisning, selv om det kan  være faglige og strategiske årsaker til fusjonen. I tilegg risikerer mindre fagmiljøer å miste faglig profil og identitet ved slike vekstprosesser. Mye tyder på at det samme skjer ved sammenslåing av sykehus, sier han.

– Veksten i antall ansatte i støttefunksjoner er en naturlig konsekvens av måten offentlige organisasjoner vokser på. Når flere enheter slår seg sammen, beholdes støtteapparatet fra de mindre enhetene. I tillegg får man et nytt nivå med administrasjon som skal administrere både forskerne og støttestaben fra de opprinnelige enhetene, sier Jamtveit.

Anbefalte artikler