Ortopedisk metodebok – nesten bra

Norvald Langeland Om forfatteren
Artikkel

Andreassen, GS

Metodebok for Ortopedisk Senter

202 s, ill. Trondheim: Legeforlaget, 2009. Pris NOK 300

ISBN 978-82-92934-04-3

Det er drøyt 26 år siden den første norske metodeboken i ortopedisk kirurgi ble til ved Haukeland sykehus. Siden har de fleste store avdelingene laget sin versjon. Ortopedisk Senter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål presenterer nå sin andre trykte utgave.

En metodebok skiller seg fra en lærebok ved at metodeboken kun skal beskrive de metoder avdelingen har valgt å anvende i sin diagnostikk og behandling. Alternativer som avdelingen ikke har valgt, omtales ikke og det er meningen at bokens anbefalinger skal følges i den daglige pasientbehandlingen. En metodebok henvender seg først og fremst til avdelingens egne leger og i noen grad til annet behandlingspersonell. Men det er også naturlig og riktig at avdelinger innen regionen følger anbefalingene i regionsykehusets metodebok. På den måten blir pasienthåndteringen forutsigbar og kontrollerbar.

Med et par små unntak, har den foreliggende boken en særdeles grei og oversiktlig oppbygning. De aller fleste viktige ortopediske problemer er omtalt, og hvert kapittel er i utgangspunktet systematisk bygd over samme lest. Undertitlene følger samme systematikk i de fleste kapitlene.

I bokens første del blir «Generelle forhold» omtalt på en utmerket måte. Her beskrives bl.a. generelle rutiner, beredskapsplan, hygiene, rutiner ved øyeblikkelig hjelp-overflytting, ivaretaking av pasienter med rusproblemer, forebygging av tromboembolisk sykdom og andre generelle rutiner.

I den spesielle delen omtales de fleste vanlige og en del mindre vanlige, ortopediske tilstander og skader. Også denne delen er systematisk oppbygd. Men her er det en del mangler. Klassifisering og diagnostikk er for det meste omtalt på en god, om enn kortfattet måte. Mer ujevnt er det når man kommer til behandling. I noen kapitler beskrives f.eks. anbefalt operasjonsmetode på en grei måte, mens i andre blir ikke operasjonsteknikken omtalt i det hele tatt, og heller ikke oppgis det referanse – slik at leseren kan finne metoden andre steder. Som nevnt er en viktig hensikt med en metodebok nettopp å standardisere avdelingens behandling. Derfor er dette en alvorlig svakhet.

I mange kapitler savnes også en angivelse av prognose og komplikasjoner.

Det er en del, ikke mange, illustrasjoner, for det meste tegninger. Disse er enkle og illustrerer det aktuelle problemet godt.

Siden dette er en bok til daglig og praktisk bruk, er det viktig at den har et hendig format slik at den er brukervennlig og får plass i lommen på den hvite frakken. Dette er ifølge forordet en av grunnene til at den er kortfattet. Men den hadde nok fått plass i frakkelommen selv om noen viktige punkter hadde vært noe bredere omtalt. Min konklusjon blir at dette er en bra bok med et betydelig forbedringspotensial.

Anbefalte artikler