Glukosekontroll og risiko for kardiovaskulær sykdom ved diabetes

Petter Gjersvik Om forfatteren
Artikkel

Omfanget av komorbiditet ved type 2-diabetes er avgjørende for effekten av intensiv glukosekontroll på kardiovaskulær sykdom.

Det er usikkert i hvilken grad intensiv glukosereduserende behandling ved type 2-diabetes påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom.

I en italiensk kohortstudie ble pasienter med type 2-diabetes rekruttert fra over 200 legekontorer og fulgt i fem år. Komorbiditeten ble bedømt ved bruk av et spørreskjema om ulike helseplager. 2 613 pasienter ble inndelt i to grupper, den ene med høy grad av komorbiditet og den andre med lav til moderat grad av komorbiditet. God glukosekontroll, dvs. HbA1c ≤ 6,5 % ved studiestart, var assosiert med lavere insidens av kardiovaskulære hendelser i gruppen med lav til moderat komorbiditet (justert hasardratio 0,60; 95 % KI 0,42 –  0,85), men ikke i gruppen med høy (0,92; KI 0,68 – 1,25). Tilsvarende funn hos pasienter med HbA1c ≤ 7 % var 0,61 (KI 0,44 – 0,83) og 0,88 (KI 0,66 – 1,17).

– Denne studien tyder på at sammenhengen mellom glukosekontroll og kardiovaskulær sykdom ved type 2-diabetes er avhengig av om pasienten også har andre sykdommer, sier seksjonsoverlege Tore Julsrud Berg ved Endokrinologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Aker. – Én mulig forklaring kan være at hypoglykemi gi økt risiko for kardiovaskulære hendelser, men studien er ikke egnet til å påvise kausal sammenheng. Selv om pasientene ble fulgt i hele fem år, er oppfølgingstiden for kort til å avdekke alle diabeteskomplikasjoner. Studien viser at forekomsten av kompliserende sykdommer alltid må tas med i betraktning ved behandling av type 2-diabetes. De norske retningslinjene med HbA1c ≤ 7 % som behandlingsmål, men med individuell vurdering, virker fornuftige, sier Berg.

Anbefalte artikler