Grunnleggende godt

Astrid L. Nylenna Om forfatteren
Artikkel

Pedersen, JI

Hjartåker, A

Andersen, SA.

Grunnleggende ernæringslære

456 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. Pris NOK 575

ISBN 978-82-05-39522-0

Landsforeningen for kosthold og helse ga ut sin første lærebok i ernæring i 1971. Det kom flere reviderte utgaver, den femte og siste i 2001. Foreningen ble nedlagt i 2005 og Gyldendal Akademisk overtok rettighetene til utgivelsen. Nå foreligger det en ny og mer omarbeidet versjon.

Omtrent halvparten av sidene er brukt på de ulike næringsstoffene. Det gir godt med rom til andre temaer – og det er mye spennende å ta av innen ernæringsfaget. Introduksjonskapitlet om kostdata går inn i metoder og begreper som er spesielle for innsamling av informasjon om kostholdet, viktig for vurdering av kostholdsopplysning både til grupper og enkeltpersoner. Kapitlet om kostholdet i Norge er kortfattet og viktig bakgrunnskunnskap for helsepersonell. Dessverre er flere av tallene etter hvert omtrent ti år gamle, da de bygger på bl.a. Spedkost, Småkost og Ungkost fra 1999–2000 og Norkost fra 1993–94. Forfatterne kan neppe bebreides dette, men det hadde vært flott med noen nye tall i en ny lærebok. Kapitlet om norsk ernæringspolitikk er godt oppdatert og inneholder en konkretisering av målene for handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen, som gjelder for perioden 2007–11.

Utseendemessig fremstår Grunnleggende ernæringslære som litt kjedelig. Det er mest tabeller og kun noen få illustrasjoner i farger. Når det gjelder illustrasjoner, har fagbøker i ernæring mye å lære av de mange innbydende kokebøkene på markedet. Noen av tabellene ser ut som de er skannet inn og forstørret, og teksten er til dels uskarp. Kapittelinndeling av type 13.1.2 gir et unødvendig kjedelig inntrykk, det er få andre norske lærebøker enn ernæringsbøkene der det blir brukt slik inndeling. Det gjør også at den meget detaljerte innholdsfortegnelsen er på hele ti sider.

Dette er en lærebok som, som tittelen sier, omhandler det grunnleggende i ernæringsfaget. Den har mye å vinne på å være 150 sider kortere enn sin konkurrent. Informasjonen som gis om de ulike næringsstoffene er tilstrekkelig, og forfatterne unngår å gå for dypt inn i patologien. Det er et pluss, ettersom dette nødvendigvis må leses andre steder. Ernæringsfaget utvikles stadig, og det er flott at det finnes to store norske lærebøker på markedet. Grunnleggende ernæringslære passer godt for studenter innen helsefagene, men siden kostholdet er av stor betydning på de fleste felter, kan en oppfrisking av kunnskapen definitivt komme godt med for flere og gi inspirasjon til å lese mer om det som er viktig i egen arbeidshverdag.

Anbefalte artikler