Nye legespesialister godkjent i 2009

Einar Skoglund Om forfatteren
Artikkel

Det ble i 2009 godkjent totalt 1 211 nye spesialister, hvorav 518 er overføring av utenlandske godkjenninger. Av alle spesialistgodkjenningene som ble gitt i 2009 gjaldt minst 51,3 % utenlandske statsborgere.

Det ble gitt spesialistgodkjenninger i 42 av de 44 spesialitetene. (Se tabell motstående side). Immunologi og transfusjonsmedisin har to godkjenninger i 2009 mens de andre spesialitetene har minst fire. Allmennmedisin fikk 163 godkjenninger, hvorav 117 etter norske regler. Det ble gitt 396 resertifiseringer for en ny femårsperiode.

Tabell 1  Spesialister godkjent i 2009

Herav konverterte:

Spesialitet

Antall

Kvinner

Menn

Norden

Øvrige EØS-land*

Allmennmedisin

163

62

101

46

0

Anestesiologi

115

28

87

56

13

Arbeidsmedisin

4

3

1

0

0

Barnekirurgi

0

0

0

0

0

Barne- og ungdomspsykiatri

23

18

5

7

0

Barnesykdommer

31

14

17

7

5

Blodsykdommer

9

5

4

1

2

Bryst- og endokrinkirurgi

17

8

9

0

0

Endokrinologi

10

6

4

3

1

Fordøyelsessykdommer

11

2

9

4

0

Fysikalsk medisin og rehabilitering

15

3

12

5

0

Fødselshjelp og kvinnesykdommer

47

30

17

23

7

Gastroenterologisk kirurgi

18

3

15

1

2

Generell kirurgi

75

14

61

28

8

Geriatri

14

5

9

2

1

Hjertesykdommer

38

7

31

14

1

Hud- og veneriske sykdommer

13

9

4

1

2

Immunologi og transfusjonsmedisin

2

1

1

0

0

Indremedisin

104

33

71

34

7

Infeksjonssykdommer

9

2

7

2

0

Karkirurgi

7

0

7

1

1

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

0

0

0

0

0

Klinisk farmakologi

6

4

2

0

0

Klinisk nevrofysiologi

4

2

2

2

0

Lungesykdommer

9

2

7

2

1

Medisinsk biokjemi

4

1

3

1

0

Medisinsk genetikk

5

4

1

0

0

Medisinsk mikrobiologi

5

3

2

0

0

Nevrokirurgi

5

1

4

0

1

Nevrologi

23

8

15

6

6

Nukleærmedisin

5

2

3

1

1

Nyresykdommer

7

6

1

0

1

Onkologi

15

7

8

0

0

Ortopedisk kirurgi

58

11

47

22

6

Patologi

9

5

4

1

1

Plastikkirurgi

7

0

7

3

1

Psykiatri

127

62

65

51

14

Radiologi

98

29

69

54

11

Revmatologi

17

9

8

5

2

Samfunnsmedisin

5

2

3

0

0

Thoraxkirurgi

7

1

6

2

0

Urologi

19

3

16

12

2

Øre-nese-halssykdommer

30

10

20

12

2

Øyesykdommer

21

9

12

8

2

TOTALT

1 211

434

777

417

101

[i]

[i] * Inkluderer alle de øvrige EU- og EØS-landene samt Sveits, som har to konverteringer i 2009 (én i anestesiologi og én i radiologi).

De store sykehusspesialitetene

Av sykehusspesialitetene er det, slik det har vært de senere årene, flest godkjenninger i psykiatri. Annerledes enn tidligere er det at det i 2009 er flere spesialistgodkjenninger i anestesiologi enn i indremedisin. Av det totale antallet godkjenninger følger dernest radiologi, generell kirurgi og ortopedisk kirurgi. I alle de seks nevnte spesialitetene er antallet godkjenninger de høyeste noensinne (1). Som det fremgår av figuren nedenfor har det vært en jevn stigning i antallet spesialistgodkjenninger siden 2002.

Figur 1  Antall spesialistgodkjenninger 1994–2009

«Utdanningstid» og alder

Gjennomsnittlig antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning for godkjenning etter norske regler – for alle med minimum fem og maksimum 15 år – som vi definerer som «utdanningstid», var kortere for kvinner enn for menn frem til midten av 1990-tallet. Deretter har «utdanningstiden» i økende grad vært noe lengre for kvinner enn for menn. I 2009 var den på ni år for kvinner og 7,93 år for menn.

Det ser ut til at den økte forskjellen i «utdanningstid» mellom kvinner og menn har stabilisert seg. Forskjellen utgjør 1,1 år for 2009 og 0,9 år for årene 2005–09 samlet. På 1990-tallet så det ut til at det praktisk talt ikke var forskjell i «utdanningstid» mellom kvinner og menn samlet sett. Når denne er lengre for kvinner enn for menn, mens kvinner likevel er yngre enn menn ved spesialistgodkjenning, er årsaken at kvinner er yngre enn menn ved autorisasjon. Ved spesialistgodkjenning er aldersforskjellen betydelig redusert. Gjennomsnittsalderen for de 693 spesialistgodkjenningene etter norske regler i 2009 var 41,2 år for menn og 40,8 år for kvinner.

Ingen økning i kvinneandel etter 2005

Det har i mange år vært over 50 % kvinner blant nyutdannede leger i Norge, og vi kunne ha forventet en stadig økning i kvinneandel blant nye spesialister. Dersom vi avgrenser til leger som har cand.med. eksamen fra Norge, var kvinneandelen 46,7 % for alle spesialistgodkjenningene i 2009, inkludert sju utenlandske og tre norske statsborgere med spesialistgodkjenninger overført fra EU/EØS/Norden. I 12 spesialiteter er det godkjent flere kvinner enn menn.

Når vi holder allmennmedisin utenfor, er antallet spesialister med norsk statsborgerskap som er godkjent i 2009, økt betydelig – fra 350 i 2007, det laveste antallet siden 1999, via 391 i 2008 til 478 i 2009 – det klart høyeste antallet noensinne.

Antallet utenlandske leger fra EU/EØS som får overført sin spesialistgodkjenning, viser en klart økende tendens hvert år helt siden 2003. Det er ikke alltid sammenfall mellom statsborgerskap og landet som spesialistgodkjenningen overføres fra. Andelen overføringer er høy, men i de fleste tilfellene gjelder dette leger som ikke blir værende i Norge over lengre tid, og noen arbeider kanskje aldri i Norge.

Stort behov for spesialister i fremtiden

Våre beregninger viser stort behov for spesialister i fremtiden dersom vi fortsatt skal holde tritt med utviklingen i medisinen og være forberedt på demografiske endringer i befolkningen, samtidig som vi vet at store årskull av nåværende spesialister går mot pensjonering. Prognoser basert på vurderinger fra fagmedisinske foreninger og faktisk tallmateriale viser at utdanningskapasiteten bør utvides i nesten alle spesialiteter, og at noen må ha adskillig større vekst enn andre (2). Tallene for 2009 kan tyde på at vi er på rett vei i de aller fleste spesialiteter, men denne veksten må fortsette. Selv ikke det høye nivået i 2009 vil være tilstrekkelig i årene fremover for å skape balanse mellom tilgang og forventet etterspørsel etter spesialister i 2015–20 ifølge de beregningene vi har gjort.

Brudd på forutsetningene

Uten at det opprettes flere nye stillinger for leger i spesialisering i sykehus kan vi neppe forvente at antallet nye godkjenninger i sykehusspesialiteter per år øker veldig mye mer utover 2009-nivået. Tall fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling viser at det skal være 296 ubesatte stillinger for leger i spesialisering i sykehus per 28.1. 2010 (3). Mange av disse stillingene har trolig aldri vært aktivt utlyst. Rapporteringene fra sykehusavdelingene for 2008 kan også tyde på at stillinger for leger i spesialisering ved godkjente utdanningsinstitusjoner i økende grad holdes ledige, samtidig som tall fra Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling kan tyde på det blir opprettet stillinger for leger i spesialisering ved avdelinger som ikke er godkjente utdanningsinstitusjoner. Dette er brudd på forutsetningene for legefordelingssystemet.

Lav vekst

Veksten i legestillinger i sykehusene har de siste årene vært lav. Helse- og omsorgsdepartementet har de siste to årene tildelt de regionale helseforetakene kun ca. 40 nye legestillinger per år. Samtidig er det i 2009 tildelt i overkant av 100 legestillinger/hjemler til kommunehelsetjenesten. Kommunene får i praksis, og vil etter alt å dømme, fortsette å få tildelt så mange legestillinger/hjemler som de søker om.

Les mer på: www.legeforeningen.no/id/56719.

Omfattende statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på www.legeforeningen.no/id/1437

Anbefalte artikler