Takstreduksjoner og lønnsforhandlinger

Kommentar
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Takstbruk som medfører store utgifter for fellesskapet, kan i neste runde innebære at basistakstene blir redusert. I fremtidige lønnsforhandlinger må man prioritere de takstene som muligjgør en forsvarlig lege-pasient-kontakt fremfor takster som gir kortvarig gevinst for den enkelte spesialist.

    Ifølge normaltariffen for 2009 er flere basistakster blitt redusert. Takst 41a – «tillegg for fullstendig undersøkelse hos spesialist» er for eksempel redusert fra kr 215 til kr 156. Begrunnelsen er at beløpet for NAV-utbetalingene er blitt 250 millioner høyere enn forutsatt, noe som gir grunn til ettertanke. Lønnsforhandlingene for privatpraktiserende leger har i alle år tatt sikte på utgiftskompensasjon og på å sikre legene en normal lønnsvekst sammenliknet med andre grupper. Nå er privatpraktiserende leger i den situasjon at de kan øke arbeidstiden og aktiviteten, slik at årsinntekten blir større enn forutsatt av motparten. Resultatet blir en nedjustering i de påfølgende inntektsforhandlinger.

    Den gang driftstilskuddet ble innført og satt til 40 % av en normalinntekt, ble resultatet at refusjonene ble redusert tilsvarende og overtidsarbeid mindre lønnsomt. Lærdommen synes å være at alle leger må tilpasse seg en normal arbeidstid. Overtid for å redusere ventetider vil ha negativ effekt på inntektsutviklingen over tid.

    Et ordtak sier «en god anamnese er halve diagnosen». Det er viktig at Legeforeningen forsøker å bevare takstene for en god anamnese og samtale, slik at legene ikke blir tvunget til hastverksarbeid og til å vri aktiviteten over på en diagnostikk og behandling som verken pasient eller lege har glede av. Problemstillingen kan her anskueliggjøres med følgende eksempel: Har en pasient 30 solare keratoser i ansiktet, vil en behandling med imiquimod eller 5-fluorouracil krem belaste pasienten med to egenandeler (kr 295 x 2) og NAV med kr 156. I tillegg kommer utgiften til medikamentet (ca. kr 500). Velger legen å bruke fotodynamisk behandling (PDT) må han bekoste 2 g metylaminolevulinat krem til kr 2 502. Siden utgiften til kremen er vesentlig høyere enn inntekten av taksten for PDT, kr 1 550, kan legen velge å behandle kun én lesjon om gangen, siden taksten ikke kan repeteres i privat praksis. 30 konsultasjoner med PDT-takst 251 belaster NAV med kr 46 500 for behandling. Takst 41 a-taksten kommer i tillegg på kr 156 per konsultasjon. Pasienten (eller NAV etter opptjent frikort) må ut med 30 ganger ekstra egenandel (kr 8 850). Til sammen blir dette den ikke ubetydelige sum av kr 55 506

    Ovennevnte viser med all tydelighet at PDT til behandling av multiple solare keratoser kan gi kortvarig gevinst for den enkelte spesialist, men vil føre til store utgifter for fellesskapet. Dette kan igjen føre til ytterligere reduksjon av generelle takster. Den eneste part som profitterer på dette på sikt, er leverandører av medikament og utstyr. De takster det er viktigst å beholde, er de som muliggjør en forsvarlig lege-pasient-kontakt. For å oppnå god behandling og unngå uhell trenger vi god tid med pasienten. Dette må man ha for øye når man neste gang skal i nye lønnsforhandlinger.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media