Diskusjon
Andelen som testet positivt på C trachomatis er betydelig høyere enn i normalbefolkningen (6). Det skyldes i hovedsak at vi mottar en stor andel av prøvene våre fra Olafiaklinikken som blir aktivt oppsøkt av en selektert gruppe pasienter. Fra Olafiaklinikken mottar vi i tillegg kun prøver fra de pasientene som har vært til konsultasjon hos lege. Pasientene er derfor selektert på grunnlag av symptomer på, eller mistanke om, seksuelt overførbar infeksjon, noe som forklarer den høye andelen som var positiv. Denne høye andelen er i våre øyne et godt utgangspunkt for å studere forekomsten av nvC trachomatis.
I Norge har C trachomatis-analyser fra Roche Diagnostics mindre utbredelse enn i Sverige. Mange laboratorier bruker en analysemetode fra Becton, Dickinson and Company (Franklin Lakes, New Jersey), og denne analyseplattformen har ikke vært berørt av nvC trachomatis-problematikken. Dette er kanskje hovedgrunnen til at man ikke har sett behovet for omfattende overvåking av nvC trachomatis i Norge. Dessuten har man antatt at forekomsten her i Norge har vært lav basert på vår publikasjon tidlig i 2007 (5). Likevel fantes det en klar risiko for å få falskt negative analysesvar for alle laboratorier som brukte analyser fra Roche Diagnostics, og dette var bakgrunnen for at vi bestemte oss for å dobbeltanalysere alle våre C trachomatis-prøver. Så vidt vi vet var vi det eneste norske laboratoriet som valgte å gjøre dette. Den lave, men likevel jevnt økende andelen av nvC trachomatis-positive prøver indikerer at det er en liten, men ikke ubetydelig risiko for at det kan ha forekommet falskt negative analysesvar fra laboratorier som i denne perioden benyttet analyser fra Roche Diagnostics alene. Vi understreker imidlertid at siden Roche nå har modifisert metoden sin, vil ikke lenger analyser fra Roche Diagnostics gi falskt negative svar grunnet nvC trachomatis.
Vi fant en andel positive på 1–3,2 %, noe som tyder på en langsom økning. Dette synes naturlig, da det i Sverige rapporteres at nvC trachomatis fremdeles utgjør opp mot 40 % av de som tester positivt (7). Sammenliknet både med nåværende prevalens og med tidligere prevalenstall på 25–80 %, er andelen i vårt opptaksområde liten. I tillegg har vi mottatt prøver der pasienten ikke har hatt norsk personnummer. Dersom det finnes svensker blant disse pasientene, noe vi mener er sannsynlig, kan man ikke med sikkerhet vite om pasienten er smittet i Sverige eller i Norge. Våre rapporterte tall er derfor ikke nødvendigvis en nøyaktig beskrivelse av smitteoverføring til nordmenn. Prevalensen av smittede nordmenn er antakeligvis lavere enn 3,2 %. Den samme begrensede spredningen er blitt observert i Danmark (8), og nvC trachomatis er ikke blitt funnet i Irland (9), Nederland (10) eller Frankrike (11). En grunn til denne begrensede spredningen kan muligens være at risikopersoner i Sverige i stor grad finner sexpartnere i sitt nabolag (12). Eller kanskje kan det skyldes at personer med sexpartnere i mange land som ellers ville bidratt til spredning, hittil ikke har vært smittet av nvC trachomatis.
Epidemiologisk er den begrensede spredningen av nvC trachomatis et lite mysterium. nvC trachomatis ble oppdaget på grunnlag av en uforklarlig nedgang i antall C trachomatis-tilfeller i Sverige. Dette viser at epidemiologisk overvåking er viktig – og at man finner bare det man leter etter. Denne historien viser også at en diagnostisk test må være robust, gjerne treffe flere målsekvenser i den patogene mikroorganismen og samtidig reevalueres jevnlig.