Samhandling under lupen i Stortinget

Terje Sletnes Om forfatteren
Artikkel

– Vi støtter hovedmålsetningene i stortingsmeldingen. Pasientene må oppleve en helsetjeneste hvor nivåene snakker sammen – både på nett og i direkte dialog, sier president Torunn Janbu.

– Samtidig avhenger samhandlingsreformens suksess av at man finner frem til de riktige virkemidlene, sier hun.

Legeforeningen deltok i januar på høring om samhandlingsreformen i Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. Komiteen skal etter planen avgi sin innstilling innen 25.3. 2010.

I høringen pekte Legeforeningen på at valget av virkemidler må være godt forankret gjennom solide utredninger, analyser og utprøving før de eventuelt iverksettes på nasjonalt nivå. Foreningen la videre stor vekt på at fagmiljøene og tillitsvalgte må involveres på en god måte for å forankre og skape en felles forståelse for endringer som eventuelt skal gjennomføres.

Tydeligere ansvars- og oppgavedeling

Legeforeningen mener hovedgrepet for å bedre samhandlingen er en tydeligere ansvars- og oppgavedeling mellom og innad i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den demografiske utviklingen med flere kronisk syke eldre og utviklingen innenfor medisinsk teknologi og fagkunnskap, tilsier også at kapasitets- og kompetansefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten må gjennomgås. En slik gjennomgang må foreligge før det settes i verk strukturendringer, eksempelvis i form av «halvannenlinjetjenester» eller intermediære nivåer. – Slike nye forvaltningsnivåer vil skape flere grensesnitt som igjen vil kunne utfordre mulighetene for god samhandling, pekte presidenten på overfor komiteen.

Valg av virkemidler er avgjørende

Flere fagmiljøer har pekt på usikkerheten om de foreslåtte tiltakene vil være treffsikre. Det knyttes utfordringer til både kommunal medfinansiering, muligheten for å bygge opp tjenester i kommunen som kan erstatte spesialisthelsetjenester og om kommunesektoren vil være i stand til å påta seg et utvidet ansvar med dagens kommunestruktur. – Mange kommuner er for små til alene å gi et kvalitetsmessig tilfredsstillende tilbud til sin befolkning allerede i dag, eksempelvis med hensyn på legevakt og utvikling av gode fagmiljø ved sykehjem. Det er derfor avgjørende for reformen at det utvikles tilstrekkelig robuste modeller for interkommunalt samarbeid eller helst helsekommuner. Dette blir enda viktigere hvis kommunene skal påta seg nye og større oppgaver, sier legepresidenten.

Legeforeningen pekte videre på at organiseringen og finansieringen av nye oppgaver i kommunene må tas stilling til på en kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.

– Dette gjelder både med hensyn på betydningen for behandlingstilbud og kvalitet og om foreslåtte finansieringsmodeller vil være effektive for å nå målsetningene sier hun. Legeforeningen anbefaler derfor Stortinget at det ikke vil være klokt å gå for fort frem i gjennomføringen av reformen.

Videreutvikling av fastlegeordningen

I stortingsmeldingen legges det til grunn at det er avgjørende å ta vare på de grunnleggende strukturene i dagens fastlegeordning. Evalueringen av fastlegeordningen viser at målene om bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenester og økt kontinuitet i pasient-lege forholdet i stor grad er ivaretatt. Befolkningen er også meget godt fornøyd med fastlegeordningen viser brukerundersøkelser. – Legeforeningen vektla overfor komiteen viktigheten av at fastlegen er lett tilgjengelig for pasienten og kan koordinere den enkeltes helsehjelpbehov. Disse gode egenskapene må ivaretas i den varslede videreutviklingen av ordningen, sier Torunn Janbu.

Legeforeningen anbefalte overfor komiteen at det prøves ut nye modeller for organisering av fastlegekontorene. Der forholdene ligger til rette for det vil inkludering av andre yrkesgrupper som for eksempel psykologer i fastlegesentra gi et bredere tilbud og muligheter for godt faglig samarbeid. Legeforeningen mener også det bør legges tilrette for økte muligheter for mer fleksible åpningstider og investeringer i utstyr og personell.

Fastlegen må få anledning til å legge inn pasienter direkte i kommunale institusjoner. I dag må pasienter som fastlegen vurderer til å ikke ha behov for spesialisthelsetjenester men som er for syke til å være hjemme, først henvises til sykehus og derfra tilbake til en kommunal institusjon. – Dette er ikke god pasientbehandling og feilaktig bruk av samfunnets ressurser. Legeforeningen jobber nå aktivt på mange arenaer for tiltak som kan gi bedre samhandling – og en god utvikling av fastlegeordningen, sier Torunn Janbu.

Anbefalte artikler