Fikk innblikk i svensk sykelønnsordning og sykmeldingspraksis

Miriam Kvanvik Om forfatteren
Artikkel

Representanter for Legeforeningen var nylig på studietur til Sverige for å lære mer om hvordan svenskene har lykkes med å redusere sykefraværet.

Trond Egil Hansen var en av deltakerne på studieturen. Foto Johnny Mjell

– I Sverige har man iverksatt en rekke tiltak over en tiårsperiode, og det er ennå for tidlig å si hva som har hatt størst betydning for den kraftige reduksjonen i sykefraværet, sier legepresident Torunn Janbu.

Beslutningsstøtte til sykmeldende leger

For noen år siden var sykefraværet i Sverige svært høyt, og det var utbredt enighet om at noe måtte gjøres. I 2005 ga derfor den svenske regjeringen Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet) og Försäkringskassan (tilsvarende NAV) i oppdrag å utforme en mer kvalitetssikret, enhetlig og rettssikker sykmeldingsprosess. Som ett av flere tiltak ble det utarbeidet en beslutningsstøtte (etter svensk «beslutstöd») til sykmeldende leger. Beslutningsstøtten består i dag av 110 anbefalinger om hvor lenge pasienter skal sykmeldes med utgangspunkt i ulike diagnoser.

– Vi fikk bekreftet at beslutningsstøtten fungerer som en veileder til legene, og ikke som bindende retningslinjer, sier Allmennlegeforeningens leder Trond Egil Hansen.

De svenske spesialforeningene og allmennlegene har vært sentrale i utarbeidelsen av beslutningsstøtten. Det ble understreket at pasienters individuelle behov fortsatt kan ivaretas, så lenge det begrunnes på sykmeldingsblanketten.

– Dersom en tilsvarende beslutningsstøtte skal utarbeides i Norge kreves det forankring i norsk fagmiljø, understreker Hansen.

Det foreligger foreløpig ingen evalueringer som bekrefter at beslutningsstøtte har betydning for sykefraværet.

En tøffere sykelønnsordning

Etter lang tids utfordrende debatt ble det i Sverige i 2008 innført nye regler for sykelønn. Svenske arbeidstakere som fra før av hadde en karensdag har i tillegg fått redusert sykelønn til 80–90 % (avhengig av eventuell kollektiv avtale). I tillegg har retten til sykepenger blitt tidsbegrenset til 365 dager, med mulighet for forlengelse til 550 dager. Etter mye offentlig kritikk er loven nylig endret slik at pasienter med alvorlig sykdom (f.eks. kreft) kan søke om sykelønn uten tidsgrense.

Sverige har også innført en rehabiliteringskjede som innebærer en meget tett kobling mellom vurdering av retten til sykepenger og den sykmeldtes arbeidsevne. Sykmeldte svensker får dermed etter tre måneder sykepenger kun dersom de ikke kan utføre noe arbeid hos sin nåværende arbeidsgiver. Etter seks måneder utbetales sykepenger bare hvis den sykmeldte ikke kan utføre noe arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet. Etter ett år må sykmeldte med arbeidsevne si opp jobben og blir overført til den svenske Arbeidsformidlingen og til ulike ordninger her. Alder, bosted, utdanning eller tidligere yrkesbakgrunn inngår ikke i vurderingen av om den sykmeldte har rett til sykepenger.

Det antas at retten til sykepenger vil opphøre for drøyt 54 000 personer i løpet av 2010.

Anbefalte artikler