Veien til mestring

Peter F. Hjort Om forfatteren
Artikkel

Christophersen, Y.

Frisk nok

206 s, ill. Oslo: Aschehoug 2009, Pris NOK 349

ISBN 978-82-03-23734-8

Forfatteren er økonom, foredragsholder og skribent. Han har levd med type 1-diabetes i over 40 år, og i 2004 skrev han Diabetes for livet, som fikk glimrende anmeldelser, også her i Tidsskriftet (1).

Denne handler om å mestre livet med kronisk sykdom. Den har tre deler – Livets lodd, om det å leve med kronisk sykdom, Glør, om mestringens mål og utfordringer, og Livsgnist, om kunsten å skape seg et positivt liv med kronisk sykdom. Det er korte kapitler og vignetter bygd over forfatterens egne erfaringer, omfattende lesing og livsfilosofi. Målet er å hjelpe mennesker med kronisk sykdom til et godt liv, og kronikerne er mange der ute i samfunnet. Han kommer til at annenhver nordmann har kronisk sykdom selv eller i nærmeste familie. Dette tallet øker selvfølgelig med alderen, og eldrebølgen er på vei. Derfor er det vår egen skjebne han skriver om, og målet er å mestre både sykdommen og livet. Det betyr at tittelen gjelder de fleste av oss. Utfordringen er å mestre sykdommen og livet – mestring er det sentrale temaet.

Frisk nok er fint bygd opp med korte kapitler. Forfatteren skriver godt i korte, klare setninger. Både det pedagogiske og språket er gjennomtenkt og bærer preg av lang erfaring og planmessig arbeid. Etter mitt skjønn er dette glimrende lesning, klart det beste jeg har vært borti om temaet. Hadde jeg vært medisinsk sensor i gamle dager, hadde han fått en blank 12-er!

Hvem bør lese den? Jeg er ikke i tvil om at alle leger som arbeider med pasienter som har kroniske sykdommer vil ha nytte av den, for den gir innsikt i mestringsperspektivet og hvorledes vi som leger kan hjelpe pasientene på veien fra den tunge diagnosen til den gode mestringen. Legene bør også råde sine pasienter og deres pårørende til å lese denne boken og diskutere den med «mestringslaget» rundt pasientene.

Til slutt vil jeg si at dette er den mest positive anmeldelsen jeg noen gang har skrevet, og jeg tror ikke det skyldes at jeg er blitt senil, men at forfatteren og boken fortjener det.

Anbefalte artikler