Det er nok ikke de beste som dør!

Marte Mellingsæter Om forfatteren
Artikkel

Bondevik, M.

Gammel og frisk

Om gerontologi og hundreåringer. 160 s, tab. Bergen: Folio forlag, 2009. Pris NOK 230

ISBN 978-82-92915-02-8

Forfatteren ønsker å nå et bredt publikum med sin kunnskap om «å  være hundre år og eldre». Bokens første del omhandler gerontologi, læren om normal aldring, og er tilpasset målgruppen helsefagstudenter i bachelor- og videreutdanning. Det er lagt mest vekt på de psykologiske aspektene ved aldring, som opplevd alder, personlighetsutvikling, tilpasning og eksistensielle verdier. Forfatteren sier også noe om å drive forskning på eldre og omtaler andre studier om hundreåringer.

Andre del omhandler forfatterens kvalitative studie, der hun intervjuet 51 personer som alle var hundre år eller eldre. Hensikten med studien var å få økt kunnskap om og bredere forståelse av hundreåringenes livsverden og på den måten bidra til å øke eldres livskvalitet.

Hovedtemaene er fortid, nåtid og fremtid, og naturlig nok er fortid og nåtid viet mest plass. Hundreåringene formidler hverdagshistorie fra unionsoppløsningen, gjennom to verdenskriger og utviklingen av velferdsstaten. Deres samtid har også vært omgangsskole, skumringstime, fattighus og 48-timersuke – så ikke overraskende finner hun at tilpasningsevne er noe av det som best karakteriserer disse personene.

Forfatterens beundring er tydelig, hun formidler hundreåringenes positive holdning, storhet, glede ved medmennesker, engasjement, vilje og tålmodighet. Informantenes egne forklaringer på oppnådd alder er i overensstemmelse med «nyere forskning»: Gener, høyere makter/flaks, fysisk helse, aktivitet, kosthold, humør, arbeidsglede og nære relasjoner.

Interessant er det hvordan hundreåringene opplever å ha jernhelse, til tross for at de på mange områder har sviktende funksjon. Slik sett bekrefter de at «helse er fravær av sykdom» og oppfatter de lytene de har som uttrykk for aldring.

Noen avsnitt er glansbilder av levd liv, preget av det enkelte informanter sier, nemlig: «en har ikke lov til å klage». Kanskje gjør dette at enkelte, vanskelige temaer, som ensomhet, pleie og omsorg, problematiseres i liten grad. Mange temaer omtales og det er umulig å gå i dybden. Iblant opplever jeg forfatterens kommentarer til sitatene som selvfølgelige og overfladiske, og det er litt synd når sitatene varmt, lavmælt og innsiktsfullt kan tale for seg selv.

Kapitlet om fremtid er interessant, både lysten til å leve, oppleve mer og «se hvordan det går» samt tanker om døden og det å være en byrde for andre er fint formidlet og kunne gjerne fått større plass.

Jeg synes dette er en viktig bok, både fordi den gjennom hundreåringenes briller beskriver interessante år og fordi den respekten som informantene påkaller, også kan komme yngre eldre til gode. Men aller mest viktig fordi den bekrefter og minner meg på gleden ved økt levealder midt i bekymringen over at så mange lever så lenge.

Anbefalte artikler