Den akademiske psykologiens historie

Alv A. Dahl Om forfatteren

Saugstad, P.

Psykologiens historie

668 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. Pris NOK 545

ISBN 978-82-05-32637-8

Lesingen gitt meg både gleder og savn, og det er rimelig å ta gledene først. Forfatteren er 89 år, og det er imponerende hvilken oversikt, horisont og språkføring han har, selv om dette er en revidert utgave. Dersom Eldre lægers forening trenger dokumentasjon av intellektuell våkenhet i høy alder, kan den være et nyttig vedlegg!

Dette er en tykk bok (668 sider), og det fremgår ikke om det er en lære- eller oppslagsbok, eller hvem som er målgruppen. Tittelen er ambisiøs, og emnet omfattende, slik at man kan spørre seg om én forfatter kan dekke det hele. Per Saugstad velger den akademiske og overveiende empiriske psykologiens perspektiv, og han lykkes godt med det. Kombinasjonen av idéhistorie og utvikling innen de store vestlige kultur- og språkområdene er en nyttig og pedagogisk inndeling. Stundom får man følelsen av for mye «hvem ble utdannet hos hvem», slik at man savner et slags akademisk slektstre over alvorlige menn med og uten briller for å få full oversikt over «hvem er hvem» innen akademisk psykologi. Det er ingen omtale av bidrag fra skandinavisk psykologi, noe som nok hadde gitt boken økt verdi.

For en klinisk orientert anmelder blir det mye persepsjon, kognisjon, instinkt og atferd, mye basert på duer, rotter, gjess og sjimpanser. Savnet knytter seg til historien bak psykopatologi, evalueringer og terapi, selv om dette omtales innimellom. Kapitlet om psykodynamisk psykologi er ikke godt, og Freud (1856–1939) får en nokså stemoderlig behandling. Omtalen av hans samtidige Jung (1875–1961) og Adler (1870–1937) er grei nok, men jeg savner en oversikt over psykodynamikkens senere historie.

Dette bringer opp historikerens kjente dilemma om når man skal si stopp, og angi at nåtiden foreløpig unndrar seg historikerens vurdering. Saugstad er ikke helt klar på dette, til gjengjeld har han en fin balanse mellom biografisk (store menn) og narrativ (store ideer) historieskriving.

Jeg synes ikke denne boken egner seg for leger i psykiatrisk spesialistutdanning eller for ferdige spesialister i psykiatri dersom de ikke har spesielle interesser innenfor akademisk psykologi. Med økende antall psykologer innenfor det psykiske helsevern, kan den være verdt å anskaffe til institusjonsbiblioteket.

Boken har myke permer, god innbinding og layout, inndelingen i underkapitler er gjennomtenkt, og trykkfeilene er få. Referanser, navnregister og stikkord er fyldige og gjennomarbeidet.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler