Permanent bisalbuminemi
Ved gel- og kapillærelektroforese kan det unormale albuminbåndet enten ligge bak (langsom type) eller foran (rask type) det normale. Dette er genetisk bestemt og varierer med ulike folkeslag. Hos oss er «langsom» type det vanlige, slik som vist i figur 1. Kapillærelektroforese, som nå stadig blir foretrukket ved nyanskaffelse av apparatur, er angitt å påvise noen flere tilfeller av bisalbuminemi enn gelelektroforese (1).
Bisalbuminer kan ha endret ligandbinding (f.eks. bindingsevne av medikamenter) og muligens endrede immunologiske egenskaper (1). Endret ligandbinding hos alloalbuminer generelt er velkjent, et eksempel er økt binding i serum av total-T4 eller total-T3 med samtidig normale frie fraksjoner av hormonene. Tidligere førte dette ofte til forvirring og katastrofale feildiagnoser som tyreotoksikose, før det ble mulig og alminnelig å bestemme de frie fraksjonene som er de biologisk aktive.
Økt ligandbinding skyldes økt «plass» i alloalbuminets molekyl. Det har vært forsøkt «molekylsnekring», kunstig økning av denne lommen på allaoalbuminer, slik at de kan oppta unormalt store mengder av f.eks. tyroksin. De kunne dermed brukes som akuttbehandling ved tyreotoksisk krise, men dette er foreløpig på forsøksstadiet (1).
Det finnes noen familier som nærmest totalt mangler serum-albumin (analbuminemi) (1, 5). Merkverdig nok har flere av familiemedlemmene lite symptomer, og man har ennå ikke greid å forklare hvorfor. Noen av dem har imidlertid svære ødemer i underekstremitetene (elefantiasis) (6). Den demonstrerte pasienten med bisalbuminemi samt flere av hennes slektninger med samme tilstand har også elefantiasis. Det er en spennende tanke at elefantiasis kan skyldes en felles, ukjent faktor ved de to tilstandene.