Epidemier og smittefare

Imre Hercz Om forfatteren

I mediene har det i den senere tid vært diskutert hva som er den beste fremgangsmåten for å beskytte andre mot smitte ved hoste – skal man nyse og hoste i armkroken eller fører dette til økning av mengden virus (virus load)? Det finnes en meget bedre måte å beskytte andre mot direkte hostesmitte og dråpeinfeksjon, som jeg lærte i Ungarn som barn.

Min mor lærte oss at når vi hostet og nøs, måtte vi sette håndbaken tett mot munnen for å hindre eksplosjonen av dråpesmitte ut i luften eller direkte på et annet menneske. Jeg setter venstre hånds håndbak tett for munnen, de som er venstrehendte må bruke høyre håndbak. Mor innprentet oss også at vi måtte vaske hendene godt ved første anledning etterpå. På denne måten unngikk vi å smitte andre direkte, og også å smitte ved å røre ting eller ved å håndhilse.

Etter å ha vært innlagt 14 dager på Bærum sykehus, sittende nesten hele dagen vendt mot døren til WC, gjorde jeg dessverre en ubehagelig observasjon. Det var åtte pasienter som bodde på vårt tremannsrom i løpet av de to ukene. Av disse var det bare tre pasienter som vasket hendene etter toalettbesøk. Jeg har i mange år spurt folk om hvorfor man har dolokk, som i Norge sjelden legges på. Nesten ingen har kunnet gi en begrunnelse. Kan den dårlige toaletthygienen være årsaken til at parvovirus smitter som en gressbrann på avdelinger, slik at de må stenges? I Ungarn, Semmelweis’ fødeland, lærte min mor oss at vi måtte sette på lokket før vi spylte ned, for å hindre at avføringsdråper ble kastet ut i luften og utgjorde en smittefare. Lokket ble også vasket regelmessig. Når en som har diaré verken legger på lokket eller vasker hendene, kan det ikke bli noe annet enn en løpende epidemi. Burde det ikke lages plakater hvor alle blir bedt om å legge på lokket før avspyling, samt å vaske hendene grundig?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler