Feilsøking – nå også i psykoterapi!

Tore Gude Om forfatteren
Artikkel

Beck, JS.

Udfordringer i kognitiv terapi

Hvad gør man, når standardmetodene ikke virker. 344 s, ill. København: Akademisk Forlag, 2009. Pris DKK 349

ISBN 978-87-500-4072-9

Systemer for monitorering av psykoterapiprosesser er kommet for å bli, det gjelder innen så vel individual- som familieterapi. Denne tendensen hilses velkommen (som rimelig kan være) av bevilgende og administrerende myndigheter innen psykisk helsevern. Grunnen er at terapeut og pasient i en tidlig fase av terapien kan få signaler om hvorvidt den går i ønsket retning eller ikke. Hvis den ikke gjør det, vil terapeuten få beskjed om å gjøre noe annet enn den valgte strategien – altså en form for feilsøking med tilhørende beskjed om at terapiopplegget må endres. Forskning viser lovende resultater hva gjelder positivt utfall for og redusert varighet av terapier. Ved Modum Bad foregår det, i samarbeid med andre enheter, for tiden planlegging av denne type prosjekter både for polikliniske pasienter og for innlagte par/familier.

Den amerikanske psykologen Judith Beck (f. 1954) har med denne utgivelsen gitt et solid bidrag til dette feltet ved å sette søkelyset på hvilke utfordringer som møter terapeuten når ikke terapien går som den skal. Hun nøyer seg ikke bare med «feilsøking», men kommer også med relativt detaljerte beskrivelser av hva som bør gjøres (belyst ved tallrike instruktive kliniske eksempler) når «feilen» er identifisert. Selv om hun primært adresserer «feilsøking» innen det kognitive terapifeltet, kan de første seks av de 13 kapitlene ha gyldighet for enhver form for terapi. Det handler om identifisering av behandlingsproblemer (kapittel 1), bevisstgjøring omkring kasusformuleringen hos pasienter med spesielt utfordrende og komplekse problemer (kapittel 2), terapeutiske utfordringer overfor pasienter med personlighetsforstyrrelser (kapittel 3), utvikling og bruk av den terapeutiske allianse (kapittel 4), problemer i den terapeutiske relasjon (kapittel 5) og om terapeuters eventuelle dysfunksjonelle reaksjoner på sine pasienter (kapittel 6).

Ved å ta for seg disse temaer så omfattende som forfatteren gjør her, bidrar hun til å bygge broer og utvide veier mellom den tradisjonelle kognitive teori og terapiutforming og andre terapiretninger, spesielt den psykodynamiske. En så grundig vektlegging av den terapeutiske relasjon er svært godt nytt fra en så toneangivende person innen den kognitive leir, og den brede omtalen av terapeutens mulige uhensiktsmessige eller destruktive reaksjoner overfor pasientene har en klar parallell til motoverføringstematikken i den psykodynamiske språkbruk.

I denne sammenheng berører hun et annet tema som for tiden er på dagsordenen innen bl.a. legekretser, nemlig legers (inkludert terapeuters) egenomsorg som en nødvendighet for å gjøre godt klinisk arbeid og dermed unngå dysfunksjonelle reaksjoner.

De siste sju kapitlene er viet mer spesifikke kognitive elementer – så som målformulering, strukturering av terapitimene, hjemmelekser mellom timene, identifisering av kognisjoner og kjerneoverbevisninger (skjemaer) m.m.

Med tiltalende layout og pedagogisk oppbygning (i dansk oversettelse) der forfatteren øser av sin solide kliniske erfaring, er denne utgivelsen et nyttig bidrag og et modig innspill i psykoterapilitteraturen – med omtale av temaer som for noen nok kan være provoserende. Noe som imidlertid savnes er en mer omfattende behandling av kontraindikasjoner for denne terapiformen, som er så sterkt basert på problemløsning, utover den halve siden (s. 232) som omhandler når det kan være viktig ikke å løse problemer.

Udfordringer i kognitiv terapi anbefales for alle som jobber psykoterapeutisk, spesielt gjelder det de første seks kapitlene. Boken kan med fordel settes på pensumlisten for utdanningsprogrammer både innenfor og utenfor den kognitive leir.

Anbefalte artikler