Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

De som stumper røyken for godt, oppnår samme lave risiko for å dø av tobakkssykdommer som dem som aldri har røykt. Det viser en norsk studie.

Kjell Bjartveit (til venstre) og Aage Tverdal. Foto Anne Lene Solbakken, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hittil har oppfatningen vært at det hos eksrøykere er en klar reduksjon i risikoen for tobakkssykdommer, men at det alltid er igjen en restvirkning av tidligere røyking. Denne konklusjonen er bygd på oppfølgingen av store befolkningsgrupper der røykevanene ble registrert én enkelt gang ved starten. Men det er velkjent at mange eksrøykere sprekker. Dette kan svekke resultatene for hele den gruppen som var eksrøykere ved inklusjonstidspunktet.

Nå har norske forskere undersøkt dødeligheten hos dem som ble registrert som eksrøykere ved to undersøkelser med noen års intervall (1). Ved befolkningsundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland i 1970–80-årene ble det for begge kjønn registrert risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Forskerne fulgte opp 48 682 personer som hadde deltatt i to undersøkelser frem til 2005, gjennomsnittlig i 23 år. Ved risikoberegningen justerte man for en rekke risikofaktorer.

– De som ved to undersøkelser aldri hadde røykt, ble brukt som referanse. De som var eksrøykere ved begge undersøkelser hadde samme relative risiko for død som aldrirøykerne, henholdsvis 0,97 for menn og 0,98 for kvinner, sier førsteforfatter Kjell Bjartveit. Eksrøykere som ved andre undersøkelse hadde gjenopptatt røykingen, hadde en forhøyet relativ risiko på 1,6 for menn og 1,4 for kvinner. For spesifiserte tobakksrelaterte sykdommer var resultatene i det store og hele de samme.

Konklusjonen er at hos stødige eksrøykere vil risikoen for død av tobakkssykdommer etter hvert gå ned til samme nivå som hos dem som aldri har røykt. Dette er godt nytt og bør komme sterkere frem i rådgivningen overfor pasienter og til befolkningen som helhet, sier Bjartveit.

Artikkelen ble publisert i juninummeret 2009 av det velrenommerte tidsskriftet Tobacco Control (http://tobaccocontrol.bmj.com)


Fylkesundersøkelsene er betegnelsen på de første hjerte- og karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland (1974–88) i regi av Statens helseundersøkelser. Undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering. De ble gjentatt to ganger. Undersøkelsene ble opprinnelig iverksatt som et forebyggingsprosjekt, men hele tiden ble programmet gjennomført med standardiserte prosedyrer og kvalitetskontroll, slik alle data kunne benyttes i senere forskning (1).

Statens helseundersøkelser ble etablert i 1943 som Statens skjermbildefotografering for å gjennomføre masseundersøkelser for å avdekke tuberkulose. I dette arbeidet brukte man både skjermbildebusser og skjermbildebåter. Masseundersøkelsene ble etter hvert rettet mot nye folkesykdommer. I 1986 ble navnet endret til Statens helseundersøkelser. Oppgavene ble i 2002 overført til Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Anbefalte artikler