Alkoholpåvirkning i fosterlivet

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Prenatal eksposisjon for alkohol ser ut til å påvirke rotters senere opplevelse av alkoholens smak og lukt.

Det er kjent at det gravide spiser under svangerskapet, kan påvirke smaks- og luktpreferansene hos barnet. Epidemiologiske studier har vist at morens alkoholbruk i denne tiden påvirker barnets forhold til alkohol senere. En amerikansk forskergruppe har nå i rottemodeller vist at rotter som ble eksponert for etanol in utero, senere tolererte alkoholsmak og alkohollukt bedre enn kontrollrotter (1).

De rottene som hadde erfart alkohol i fosterlivet, drakk vann som smakte bittert som om det var vanlig vann, mens kontrollrottene unngikk dette vannet. Også lukten av alkohol påvirket rottenes oppførsel.

– Dyrestudier har den fordelen at man kan gjennomføre randomiserte, kontrollerte studier med kontrollgrupper, sier professor Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. – Hos mennesker må man nøye seg med observasjonsstudier, og da vil mange andre betydningsfulle faktorer som arv og andre miljøfaktorer virke inn. Men selv om dyremodeller for misbruk og avhengighet er noe av det som har best overføringsverdi til mennesker, kjenner vi ikke den reelle overføringsverdien, sier han.

– Fra studier på mennesker kjenner vi best konsekvenser av større alkoholinntak under svangerskapet, men nå kartlegges også konsekvensene av lavere inntak. Tidlige erfaringer kan spille en rolle i utviklingen av rusmiddelavhengighet, og denne nye artikkelen peker mot at påvirkningen kan starte allerede før fødselen og antyder mekanismer for hvordan dette kan skje.

Dette er viktig kunnskap med tanke på den forskningen som vi driver i Norge på for eksempel legemiddelassistert rehabilitering under svangerskapet, hvor vi nettopp ser etter problemer som kan følge av den eksponering barna var utsatt for i fosterlivet, sier Bramness.

Anbefalte artikler