Kan man stole på selvrapportering av rusmiddelbruk?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Rusmisbruk er forbundet med skam og skyld. Man regnet tidligere med en underrapportering på 50% (1). I en nyere studie (2) har man ved å kombinere EuropASI- intervju (3) med urinprøvescreening funnet noe bedre overensstemmelse.

    På avgiftningsposten, Sørlandet Sykehus, Kristiansand, gjør vi med ujevne mellomrom tverrsnittsstudier med urinprøvetesting for å finne ut hva slags rusmidler pasientene har i kroppen når de møter til avrusning. Pasientene bruker alle typer rusmidler. Blandingsmisbruk utgjør 80%. Vi var interessert i å finne frem til en metode som kunne øke treffsikkerheten ved intervju i forhold til laboratoriefunn. Undersøkelsen ble gjort i februar 2009. 20 pasienter (fire kvinner, 16 menn) i alderen 20–65 år, fortløpende innlagt, ble inkludert i studien. To ble innlagt som øyeblikkelig hjelp, det var fire LAR-pasienter og i alt 17 hadde tidligere vært innlagt.

    Sykepleier tar imot pasientene og ber dem fylle ut rusdelen i MINI-intervjuet (4), der man skal oppgi hvilke rusmidler som er brukt. Utfylt skjema leveres legen, som bruker det som grunnlag for samtale. Undrende spør han: «Kan alt dette være rett? Er det noe du vil ha fjernet? Hjelp meg å få det rett.» Samtalen foregår i en rolig atmosfære. Resultatet blir som oftest paradoksalt ved at pasientene tenker seg om og plusser på. Vi fant i studien 100% overensstemmelse mellom urinfunn bestemt væskekromatografisk/massespektrometrisk og oppgitte svar. Dette betyr at man ved hjelp av et kartleggingsskjema kan oppnå korrekte svar uten urinsprøvescreening dersom man stiller grundige og gode spørsmål.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media