Psykologisk thriller

Magne Nylenna Om forfatteren

Damhaug, T.

Døden ved vann

446 s. Oslo: Cappelen Damm, 2009. Pris NOK 369

ISBN 978-82-02-28964-5

Torkil Damhaug har fått mye og velfortjent oppmerksomhet omkring sin femte roman, som er hovedbok i flere bokklubber og allerede solgt til flere land. Hans forrige, Se meg, Medusa (2007), fikk begeistrede anmeldelser, og Døden ved vann er minst like god.

Handlingen sirkler rundt søstrene Liss og Mailin Bjerke. Psykologen Mailins forsvinning i Oslo fører Liss hjem fra et rufsete liv i Amsterdam og inn i en dramatisk julehøytid. Alt dette skjer etter en innledning der en forsømt gutt møter en mystisk mann under en ferietur til Kreta, et møte som blir liggende som bakteppe for hele fortellingen.

Boken er merket «kriminalroman», og forfatteren trives åpenbart best innenfor denne sjangeren. Han utfordrer likevel krimsjangerens grenser, ikke minst myten om det klare skillet mellom helter og skurker.

Selv om også personbeskrivelsene er troverdige og gode, er det først og fremst historiens komposisjon som gjør dette til en kvalitetsroman. Vi møter et variert persongalleri, vi forflytter oss i tid og rom, handlingen skjer lokalt med internasjonale forgreninger, plottet er finurlig konstruert, og språket er godt. I tillegg inkluderer fortellingen tidsaktuelle emner som anoreksi, dop og incest. Spenningsmomentene er mange, og forfatteren klarer både å lage en sannsynlig avslutning og endatil gi oss en overraskelse helt til sist. Godt «krimhåndverk», med andre ord.

På mange måter kan dette kalles en psykologisk thriller. Psykiateren Torkil Damhaug bruker sin faglige innsikt i omtalen av psykologiske og psykiatriske emner, flere steder med snev av humor og ironi. Også de rettsmedisinske skildringene er detaljerte og realistiske.

Døden ved vann har en handling som nærmest roper på filmatisering. Ikke bare tittelen og hovedpersonenes etternavn gir assosiasjoner til De dødes tjern av André Bjerke (1918 – 85), alias Bernhard Borge. Bytt ut Freud med Ferenczi og Nordmarka med Østmarka, og dette kan bli en ny filmklassiker femti år etter.

Men for én gangs skyld: Vent ikke på filmen! Les boken!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler