Petter Gjersvik Om forfatteren
Artikkel

Pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud kan ha mutasjon i gener som regulerer cellesyklus. Slike mutasjoner er særlig hyppig når nær familie har hatt melanom.

Per Helsing (til venstre) og Per Arne Andresen er henholdsvis førsteforfatter og sisteforfatter av artikkelen. Foto Petter Gjersvik

Risikoen for kutant malignt melanom er høyere når nære familiemedlemmer eller pasienten selv har hatt malignt melanom tidligere. Dette kan skyldes både ikke-genetiske og genetiske faktorer. Mutasjoner i to gener som regulerer cellesyklus disponerer for melanom: CDKN2A-genet, som koder for tumorsuppressorproteinene p16INK4a og p14ARF, og CDK4-genet, som i mutert form fører til tap av CDK4-proteinets evne til å binde p16INK4a.

En nylig publisert studie er basert på samtlige registrerte pasienter med malignt melanom i Norge (1). Alle voksne pasienter med minst to maligne melanomer i hud og som var i live i april 2004 (n = 738), ble kontaktet gjennom sin fastlege og invitert til å sende inn blodprøve og svare på et kort spørreskjema. 390 (53 %) responderte. 79 pasienter anga å ha minst én førstegradsslektning med malignt melanom, mens to pasienter anga kun andregradsslektninger med denne kreftformen.

Hos 17 av disse 81 pasientene (21 %) ble det påvist mutasjon i CDKN2A-genet, mot bare 3,2 % av de øvrige pasientene med multiple melanomer. Andelen med CDKN2A-mutasjon var særlig høy blant dem med tre eller flere melanomer og ved lav alder ved første melanomdiagnose. Fem hittil ukjente og fire kjente CDKN2A-varianter ble påvist. Seks pasienter hadde en stor delesjon i det aktuelle genområdet. CDK4-mutasjon ble påvist hos tre pasienter.

– Denne studien viser en lavere forekomst av CDKN2A-mutasjoner enn i utenlandske studier, som har hatt mindre og selekterte pasientpopulasjoner, sier artikkelens førsteforfatter, overlege Per Helsing ved Hudavdelingen, Rikshospitalet.

– Basert på kunnskap om andre mutasjoners følger for proteiners struktur og funksjon er det grunn til å tro at fire av de fem nyoppdagede genvariantene kan påvirke utviklingen av malignt melanom. Den lave forekomsten av genmutasjoner tilsier at screening for CDK2NA-mutasjoner vil være av begrenset verdi, sier Helsing.

Artikkelen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Genes, Chromosomes & Cancer (http://www3.interscience.wiley.com/journal/38250/home)


Malignt melanom er en melanocyttderivert kreftform som i hovedsak utgår fra epidermis i hud. Prognosen er knyttet til lesjonens tykkelse, og dødeligheten er høy ved tykke lesjoner. Risikofaktorer er lys hud, solforbrenninger som ung, multiple nevi og forekomst av melanom blant førstegradsslektninger.

CDKN2A-genet er lokalisert på kromosom 9p21 og koder for to proteiner, p16INK4a og p14ARF, som begge er tumorsuppressorproteiner og involvert i reguleringen av cellesyklus. CDKN2A-mutasjoner som påvirker proteinstruktur og proteinfunksjon, er vist å disponere for malignt melanom. Hittil er flere enn 70 ulike genvarianter påvist å være assosiert eller sannsynligvis assosiert med utvikling av malignt melanom.

CDK4-genet er et onkogen som i mutert form fører til tap av CDK-proteinets evne til å binde p16INK4a. To kjente CDK4-mutasjoner er assosiert med familiært forekommende malignt melanom, hvorav én er påvist i en stor norsk familie (1).

Anbefalte artikler