Spesialistutdanning i Sverige – kan vi dra nytte av andres erfaring?

Tom Glomsaker Om forfatteren
Artikkel

Egedius, C

Egedius, H

Erwander, B.

Vägen till specialist

Enligt socialstyrelsens föreskrifter och målbeskrivningar 2008. 155 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2008. Pris SEK 242

ISBN 978-91-44-05428-5

Boken, som er i tredje opplag, er knyttet opp mot Socialstyrelsens forskrifter og målbeskrivelser fra 1. september 2008. Hensikten er å gi et perspektiv på spesialistutdanningen både fremover og bakover i tid og være en hjelp for leger i spesialisering, veiledere og utdanningsansvarlige i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av spesialistutdanningen i lokal og regional sammenheng. Leseren får først og fremst en systematisk gjennomgang av den utvikling spesialistutdanningen har hatt i Sverige siden 1980-årene knyttet mot pedagogiske trender og endringer i nasjonalt regelverk og rammevilkår. Målgruppen er både leger i spesialisering, veiledere og alle som har ansvar for planlegging og organisering av spesialistutdanningen.

Boken er lettlest og er i tillegg illustrert med faktaruter som gjør den lett å bruke som oppslagsverk.

Forfatterne lykkes med å formidle de endringene som spesialistutdanningen har gjennomgått de senere årene og de utfordringene det er å tilegne seg kompetanse som gjør at man etter hvert blir spesialist. Illustrert gjennom praktiske eksempler og henvisning til pedagogisk litteratur, sitter man igjen med et klart inntrykk av at vi har langt igjen for å komme til den optimale spesialiseringsmodellen i praksis.

I tillegg til rammevilkårene med regelverk diskuteres læremiljø, utdanningsstruktur/prosess, utdanningsprogram/planlegging, veiledning og evaluering. Det legges mye vekt på veilederfunksjonen og hvordan veileder gjennom pedagogisk oppfølging av den enkelte kan bidra til at nødvendig kompetanse erverves. De krav som her stilles til veiledning, går utover det som er vanlig praksis i norsk sammenheng og illustrerer at vi kanskje er nødt til å se på betydningen av å satse ytterligere på opplæring av veiledere gjennom såkalte «train-the-trainers»-program.

Selv om jeg synes boken i noen henseende var i overkant ambisiøs i forhold til systemer, fikk jeg en del aha-opplevelser i forhold til brister i egen kunnskap om hvordan vi som spesialister skal veilede nye generasjoner. Min overbevisning etter dette er at potensialet i veilederfunksjonen er undervurdert og at vi kunne ha fått en enda mer fokusert og effektiv utdanning om veilederne var mer bevisst sin rolle og hadde den nødvendige pedagogiske innsikten.

Boken anbefales til alle som er i spesialisering, ferdige spesialister som fungerer som veiledere og også ledere i helsevesenet som setter rammevilkårene for utdanning. Personlig anser jeg boken som et viktig bidrag til en dypere forståelse for de utfordringene spesialistutdanningen har og at vi i Norge har mye å lære fra svenske forhold på dette området.

Anbefalte artikler