Den siste stadsfysikus ser tilbake

Hans Petter Schjønsby Om forfatteren
Artikkel

AV., Larssen

Den siste stadsfysikus

Minner og erfaringer. 311 s, ill. Molde: HelPed, 2008. Pris NOK 395

ISBN 978-82-992815-4-6

Arne Victor Larssen (f. 1938) har et langt og variert yrkesliv bak seg som offentlig lege. Som mange distriktsleger i sin generasjon begynte han karrieren i et utkantområde, men i motsetning til de fleste gikk han tidlig over i ledende samfunnsmedisinske stillinger, bl.a. som stadsfysikus i Oslo etter Fredrik Mellbye (1917 – 99). På denne måten ble han selv involvert i mange beslutningsprosesser som bestemte helsevesenets kurs og innhold, og han erfarte og gjennomlevde de dramatiske endringene i helsevesenet fra slutten av 1960-årene og frem til vår tid på nært hold.

Første del omhandler perioden som distriktslege, deretter beskriver han sin tid i Helsedirektoratet under Karl Evang (1902 – 81) og Torbjørn Mork (1928 – 92). Fylkeslegetiden i Møre og Romsdal gis bred plass, mens den siste og mest omfattende del av selvbiografien er viet de turbulente årene som siste stadsfysikus i Oslo og senere som fylkeslege samme sted. Stadsfysikusembetet i Oslo ble omgjort til fylkeslegeembete i 1988. Larssen har også gjort tjeneste som assisterende helsedirektør.

Denne selvbiografien er ingen tradisjonell historie om en offentlig leges liv og karriere. Det dreier seg om en seriøs, analytisk og interessant redegjørelse om den sentrale helseforvaltnings samtidshistorie eller, om man vil, den sentrale styring av vårt offentlige helsevesen. Beretningen er skrevet av en kunnskapsrik og velutdannet samfunnsmedisiner med betydelig intellektuell kapasitet. Den er åpenhjertig og beskriver forfatterens forhold til etaten, organisasjoner og personer på en svært direkte måte. Selvsagt er fremstillingen subjektiv, det gir forfatteren også klart uttrykk for. Imidlertid er han grundig i sin argumentasjon, og ikke minst er fremstillingen tydelig og veldokumentert. Ved siden av maktspill og maktforhold bak beslutningene i den sentrale styringen av helsevesenet er et gjennomgangstema at den samfunnsmedisinske kompetanse, som han definerer som en kombinasjon av medisin, økonomi og jus, ikke har fått tilstrekkelig politisk gjennomslag på de ulike nivåer. Dette har ifølge forfatteren bl.a. sammenheng med at slik kompetanse er blitt oppfattet som for sterk og avgrensende for politisk virksomhet.

Språket er direkte og greit. Det er preget av forfatterens lange fartstid i helsevesenet. Flere illustrasjoner bidrar til å kaste lys over forholdene som omtales.

Den siste stadsfysikus anbefales alle leger, øvrig helsepersonell, jurister og samfunnsvitere som arbeider innen administrasjon og forvaltning av helsetjenestene, samt studenter ved universiteter og høyskoler. Den bør også være interessant for politikere på sentralt, regionalt og lokalt plan samt for dem som har interesse for og nytte av å vite hvordan forvaltningen arbeider. Den har også et viktig profesjonshistorisk aspekt som gjør den ytterligere attraktiv for leger.

Anbefalte artikler