Den psykiske helsetjenestens teorigrunnlag i nytt lys

Hans Magnus Solli Om forfatteren
Artikkel

Fuchs, T.

Das Gehirn – ein Beziehungsorgan

Eine phänomenologisch-ökologische Konzeption. 324 s, ill. Stuttgart: Kohlhammer, 2008. Pris EUR 28

ISBN 978-3-17-019291-1

Målgruppen er de som vil forstå hvordan nevrobiologiens fremskritt utfordrer synet på mennesket og på psykisk helsetjeneste. Boken er innbundet, har få velvalgte illustrasjoner og er velskrevet på ukomplisert tysk. Forfatteren Thomas Fuchs er både psykiater og filosof. Han er professor i fenomenologisk psykiatri ved Universitetet i Heidelberg. Det er enighet om at hjernen er nødvendig for psykiske funksjoner. Fuchs argumenterer for at det ikke er hjernen isolert sett, men hele mennesket med hjerne og kropp – i sine omgivelser – som sanser, føler, tenker og handler.

Forfatteren hevder at menneskets helhet har to aspekter: et fenomenologisk og et biologisk-økologisk. Disse aspektene er komplementære i forhold til hverandre. De er som to sider på en mynt. Det fenomenologiske aspektet utforsker menneskets subjektive og intersubjektive mening. Opplevelsen av å være en levende kropp står sentralt i Fuchs’ fremstilling.

For det biologisk-økologiske aspektet konstruerer Fuchs et interessant tverrvitenskapelig samlebilde basert på nevrobiologi, systemisk biologi og utviklingspsykologi. Hjernen er ikke et atskilt organ inne i skallen som skaper sin egen verden og som på dette grunnlaget sender beskjeder ut i kroppen. Hjernen er et regulerings- og sanseorgan for hele organismen. Bevisstheten er ikke produktet av en isolert hjerne, men av hele organismen i sitt samspill med omgivelsene. Hjerne, organisme og omverden må altså ses på som en dynamisk enhet.

Bevisstheten er et evolusjonsprodukt som har gitt selektive fordeler. Det er ikke noen bevissthet uten hjerne. Men det er normalt heller ingen hjerne uten bevissthet. Det er bevisstheten som forklarer at handling har hensikt. Derfor er det viktig å kunne sette seg inn i hensikter, hevder Fuchs.

Fuchs tar for seg noen konsekvenser av sin teori for den psykiske helsetjenesten. For det første må psykisk lidelse ses på som individuelle livsytringer som omfatter hele pasienten. Den har et fenomenologisk aspekt. Opplevelsen av eget selv, forholdet til seg selv og relasjonene til andre mennesker er endret. Å bruke hermeneutisk forståelse er en god måte å sette seg inn i dette aspektet på. Psykisk lidelse har også et biologisk-økologisk aspekt. Det må gjøres relevante undersøkelser av hjerne og kropp. Noen ganger kan det påvises spesifikke korrelater til den psykiske lidelsen i hjernen. Pasienten må ses i sine omgivelser, for eksempel oppvekstmiljøet. For det andre beskrives tre måter å drive terapi på: ved å påvirke nevronprosesser (psykofarmaka), ved å fremme læring og modning (samtale/psykoterapi) og ved å intervenere i omgivelsene og i relasjonene til andre mennesker. For det tredje må all behandling forstås som kommunikasjon.

Boken er interessant fordi den presenterer en konsistent teori som knytter sammen filosofi og et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Fuchs må være en av de legene som har kommet lengst i å formulere et plausibelt nytt paradigme for den psykiske helsetjenesten.

Anbefalte artikler