Personlighetsforstyrrelser – ikke så stabile likevel?

Helge Waal Om forfatteren

Torgersen, S.

Personlighet og personlighetsforstyrrelser

351 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris NOK 445

ISBN 978-82-05-36539-1

Svenn Torgersen, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo er en av våre mest kjente forskere innenfor personlighetspsykologi, særlig med vekt på epidemiologisk forskning. Hans bok om personlighetsforstyrrelser som kom første gang i 1995, er blitt en sentral lærebok for ulike grupper helsearbeidere, spesielt for leger og psykologer. Denne kommer nå i revidert utgave, ajourført for nyere epidemiologisk og nevrobiologisk forskning. Vi vet i dag langt mer om forekomst og kan dessuten – ifølge Torgersen – studere individuelle forskjeller på grunnlag av genetiske variasjoner, hjernestruktur og nevrotransmittere.

Som tidligere er boken bygd opp som en reise fra undersøkelse av personlighetsbegrepet og tydeliggjøring av de sentrale personlighetsdimensjonene til gjennomgang av ulike typer forstyrrelser – i stor grad hentet fra DSM- og ICD-10-diagnostikk. Torgersen omsetter dette i gjenkjennelige kliniske typologier med ord hentet fra hverdagslivet. Det er kapitler om epidemiologi og om forløp av forstyrrelsene, om sammenheng mellom de ulike typene og om årsaker. Han drøfter mulige sammenhenger mellom symptom- og personlighetsforstyrrelser og har dessuten avsluttende kapitler om behandling og om overordnede vurderinger av forstyrrelsenes natur.

Styrken i denne utgaven, som i den forrige, er Torgersens evne til å kombinere synsvinkler. Det er imidlertid også svakheter som trer tydeligere frem nå enn tidligere. Ertende utfall mot psykoanalytiske forståelsesformer er mindre forfriskende i dag enn for 15 år siden. Fagfeltet preges i dag lite av motstand mot diagnoser og tester. Enkelte vil hevde at det typiske mer er kritikkløs akseptering. Personlighetsmønstrene er ikke stabile slik vi trodde, skriver Torgersen. En så viktig observasjon bør begrunnes bedre enn ved å vise til avbleking med aldring og til at mønstrene kan influeres av symptomlidelser og belastninger. Torgersen forsøker å konkretisere konsekvensene av personlighetstyper i hverdagen ved å beskrive samspill i parforhold. Han har, skriver han på side 153, valgt litt ekstreme eksempler som ligger nær opp til våre kjønnsrollestereotypier. Hensikten er å tydeliggjøre mønstrene. Jeg prøveleste dette høyt for en kollegagruppe som reagerte mer med vantro munterhet enn med forståelse. Behandlingskapitlet er dessuten lite gjennomarbeidet. Den som ønsker å lære om dette, trenger en grundigere og mer fullstendig tekst.

Min samlede vurdering er derfor at boken hadde tjent på en mer omfattende revisjon. Gammelt tankegods kunne med fordel fjernes samtidig som nyere forskning kunne presenteres bredere – og kanskje med den kritiske analytiske tilnærmingen som tidligere har vært et av Torgersens varemerker.

Men for all del: Dette er fortsatt en spennende og kunnskapsrik innføring i og drøfting av personlighetens ulike dimensjoner og mønstre.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler