Geir Jacobsen Om forfatteren
Artikkel

Amming påvirket ikke forekomsten av emosjonelle symptomer og atferdsproblemer ved skolestart hos barn, selv om de ble ammet oftere og lenger i første leveår.

I flere studier er det vist positiv sammenheng mellom amming, kognitiv utvikling hos barnet og emosjonell binding mellom mor og barn. Oppfølgingstiden har for det meste vært kort, og det foreligger relativt få studier av langtidseffekten av amming på barnets atferd og morens senere tilpasning.

Det er nå gjennomført en randomisert, kontrollert studie med mer enn 17 000 mødre i Hviterussland og barna deres da de begynte på skolen. Intervensjonen besto i å tilby moren ved fødselstidspunktet et eget WHO-/FN-program for å fremme amming (1). Kvinnene i kontrollgruppen fikk vanlig ammeinformasjon. Barna ble undersøkt da de var 6,5 år gamle. En av foreldrene (i 92 % av tilfellene var det moren) ble intervjuet og besvarte et spørreskjema. Samme skjema ble fylt ut av barnets lærer, som ikke visste hvem som var blitt ammet.

I intervensjonsgruppen var det sju ganger så mange som fullammet barnet sitt ved tre måneders alder (43,3 % versus 6,4 %), og dobbelt så mange ammet noe da barnet var ett år (19,7 % versus 11,4 %). Men verken foreldre- eller lærersvarene ga holdepunkter for forskjeller mellom barna da de to gruppene ble fulgt opp. Det gjaldt totale vanskeligheter, emosjonelle symptomer, atferdsproblemer, hyperaktivitet, problemer vis-à-vis skolekamerater og positiv sosial ansvarsfølelse. Signifikant flere av kvinnene i intervensjonsgruppen ammet lenger i sitt påfølgende svangerskap (7,6 md. versus 6,1 md.).

En påvist sammenheng mellom eksponering og utfall i observasjonsstudier kan ofte ikke bekreftes i randomiserte undersøkelser. Det kan for eksempel skyldes skjevhet i den ikke-eksperimentelle studien som enten ikke er eller har latt seg justere i analysen av resultatene.

Anbefalte artikler