Norske studier
Vår kunnskap om arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer i Norge skyldes først og fremst Hordalandsundersøkelsen som Amund Gulsvik og medarbeidere ved Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus har drevet siden midt i 1980-årene. I deres tidlige befolkningsstudie over forekomsten av astma og kols var risikoen for å få disse sykdommene mer enn tre ganger høyere for dem som var utsatt for forurensning på jobb, sammenliknet med dem uten forurensningskilder på arbeid. Risikoen var spesielt relatert til eksponering for kvarts, metallrøyk, arbeid i elektrolysehallene i aluminiumsindustrien og arbeid som sveiser (13). Det ble videre vist at 28 % av alle astmatikere hadde arbeidsrelatert sykdom (4). I en longitudinell studie over 11 år ble 14 % av astmainsidensen i Hordaland tilskrevet arbeidsmessig eksponering for støv og røyk, uavhengig av kjønn, alder, utdanning og røykevaner (14). Det er nylig publisert en oversikt over aktivitet og viktige funn frem til 2005 fra denne store undersøkelsen (15).
I Norge er astma i aluminiumsindustrien godt studert. Det startet med Frostad i 1936, som var den første i verden til å rapportere om dette (16), og Evang i 1938 (17). De ble fulgt opp av Bruusgaard, Glømme og Midttun i 1960 (18) – (20). Vale og Wergeland og medarbeidere leverte bidrag i 1980-årene (21, 22), og fra 1990 har Kongerud og medarbeidere stått i spissen for et omfattende forskningsarbeid på dette feltet. Astma i aluminiumsindustrien kalles hallastma fordi risikoen er størst i elektrolysehallene der det flytende metallet dannes. Norske erfaringer med hallastma ble oppsummert i 1994 (23). I tillegg til astma er det blant de ansatte funnet større reduksjon i forsert ekspirert volum (luftvolumet ekspirert det første sekundet under en forsert ekspirasjon, FEV₁) enn ventet ut fra alder og røykevaner (24, 25). Noe spesifikt agens er ikke påvist som årsak, men eksponering for fluorforbindelser og generelt støv i elektrolysehallene øker risikoen. Nylig er det vist at hallastma gir en inflammatorisk tilstand i bronkiene som svarer til det man ser ved andre former for astma, og tidlig diagnose og omplassering er nødvendig for å hindre kroniske histopatologiske forandringer (26). I denne industrien er det også funnet økt mortalitet av astma (27).
I norsk smelteverksindustri for øvrig er det funnet økt mortalitet av obstruktiv lungesykdom, herunder astma, knyttet til produksjon av ferrosilisium og ferromangan (28) og av silisumkarbid (29).
Blant asfaltarbeidere ble det i 2004 påvist økt forekomst av astma (30), og en undergruppe av asfaltleggere hadde økt fall i både forsert ekspirert volum og forsert vitalkapasitet (totalt ekspirert luftvolum under en forsert ekspirasjon, FVC) over en sesong (31).
I landbruket er det i noen utenlandske studier vist økt risiko for astma, mens i andre er det vist redusert risiko. Et viktig bidrag til å forstå mekanismene har kommet fra studier om endotoksin og soppsporer i norsk landbruk. Eduard og medarbeidere har vist at slik eksponering kan beskytte mot atopisk astma, men samtidig øke risikoen for ikke-atopisk astma (32).
Det er også vist økt forekomst av astmasymptomer blant asfaltarbeidere i en tidligere studie (33) samt blant anleggsarbeidere (34), frisører (35) og bakere (36).
I en spørreskjemaundersøkelse vi gjorde blant personer som var meldt til Arbeidstilsynet på grunn av yrkesastma i 1995 – 99, kom det frem at meldinger sjelden ble sendt ved diagnosetidspunktet, men som oftest når sykdommen gjorde videre arbeid vanskelig. Sykdommen medførte kroniske plager for et flertall og hadde betydelige konsekvenser for arbeid, inntekt og helse (6).