Forskjellighet er en positiv ressurs

Steinar Aase Om forfatteren
Artikkel

Hartviksen, M

Kversøy, KS.

Samarbeid og konflikt

To sider av samme sak. 221 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2008. Pris NOK 298

ISBN 978-82-450-0726-8

Her handler det om samarbeid, samtaler, konflikter og konfliktløsing – særlig nyttig for ledere på alle nivåer, men også svært relevant for mange andre. Forfatterne mener at forskjellighet er en positiv ressurs og kan være det også når det fører til konflikter som «kjennes i magen». De har allsidig bakgrunn for det de skriver. Begge er høyskolelektorer, og begge har erfaring med å håndtere personalkonflikter på arbeidsplasser. Den ene er utdannet yrkespedagog og sykepleier, den andre er filosof, skipper og kokk.

Det er tre hoveddeler. Den første handler om å strukturere samtaler og samarbeid og om hvordan et mangfold av forskjellighet og uenighet kan ledes og struktureres. Del 2 handler om håndtering av destruktive konflikter, om ulike personlige strategier i konflikter og om hvordan en konflikt kan snus til noe konstruktivt. Del 3 har et utvidet perspektiv og handler om aksjonsforskning og aksjonslæring. Det sentrale i alle de tre delene er SØT-verktøyet. Dette går ut på at man først fokuserer på dagens situasjon (S). Når denne er kartlagt gjennom en grundig prosess, der alle tas på alvor i gruppesamtaler, går man videre til å beskrive ønsker (Ø) om hvordan situasjonen burde være. Her vil forfatterne at vi skal ta litt i. Dette er arenaen for å drømme. «Vi trenger ikke realisere alle våre drømmer, men her skal vi bruke tid på å synliggjøre dem. Ønskene skal bidra til å utvide vår forståelse av mulighetene» (s. 59). Når ønskene er kartlagt, går man videre til å diskutere mulige tiltak (T).

Hartviksen & Kversøy beskriver hvordan de bruker SØT-modellen i strukturerte samtaler med studenter og arbeidstakere og hvordan den sammen med andre verktøy kan bidra til å få oppgaver gjort og til å redusere faren for at konflikter blir destruktive. Når mennesker bringes til å beskrive nåsituasjon og ønsker på en strukturert måte etter spilleregler de er enige om, blir de nødt til å lytte til hverandre. Det kan åpne for en forståelse for andres situasjon og forutsetninger – og til et fruktbart klima for sammen å finne frem til tiltak.

SØT-modellen er et verktøy. Forfatterne redegjør for hvordan verktøyet kan brukes. De understreker også at et verktøy kan bli et våpen som kan skade. Derfor poengterer de at vi hele tiden må stille oss det viktige spørsmålet: Vil jeg vel med det jeg gjør nå, og er det til gagn? De etiske sidene ved samarbeid betones sterkt: Jeg er ikke alene. Jeg samhandler med andre, og det er viktig at jeg vil dem vel. Det gir oss også større muligheter for å lykkes.

Dette er en velskrevet og viktig utgivelse, selv om enkelte banale skrivefeil skjemmer litt. Imidlertid er språket for en stor del elegant, med korte og velformulerte setninger. Det understreker budskapet og gjør teksten lettlest. Og det er gode litteraturreferanser. Boken er i seg selv et godt verktøy for å strukturere samarbeid. Bevisstgjøring om samarbeid og forskjellighet burde i større grad inngå i utdanningen til mange yrkesgrupper som skal ut og samhandle i helsevesen, forskning, skole og næringsliv og på andre arenaer. De fleste har nok vært henvist til å prøve seg frem på egen hånd og har måttet gjøre dyrekjøpte erfaringer uten støtte. Denne utgivelsen vil kunne være til stor hjelp for mange i og utenfor helsevesenet. Den anbefales varmt!

Anbefalte artikler