Godkjente spesialister i 2008

Kommentarer

Det er flere tankevekkende forhold ved statistikken for spesialistgodkjenninger i 2008. Antallet norske statsborgere som er godkjent i 2008, er bare 391 hvis vi holder allmennmedisin utenfor, 42 flere enn i 2007, noe som var det laveste antallet siden 1999. Hvis vi i tillegg avgrenser til godkjenninger etter norske regler, er det bare gitt 356 spesialistgodkjenninger til norske statsborgere, 46 flere enn i 2007.

Antallet utenlandske leger fra EU/EØS som får overført sin spesialistgodkjenning har stabilisert seg på det samme høye nivået som vi har sett siden 2006, etter en gradvis økning siden 2001 da antallet var redusert betydelig fra de foregående årene. Det er ikke alltid sammenfall mellom statsborgerskap og landet som spesialistgodkjenningen overføres fra. Andelen overføringer er høyt, men i de fleste tilfellene gjelder det leger som ikke blir værende i Norge over lengre tid, noen arbeider kanskje aldri i Norge.

Tegn til at de økende forskjellene mellom kjønnene mht «utdanningstid» som vi har sett de senere årene er kanskje i ferd med å snu. Men dersom vi ser de senere årene under ett, er det fortsatt en forskjell, mens det tidligere så ut til at det praktisk talt ikke var forskjeller i «utdanningstid» mellom kvinner og menn. Det er grunn til bekymring at antallet nye spesialistgodkjenninger i generell kirurgi etter norske regler igjen er redusert, når vi også ser at antallet nye spesialistgodkjenninger har ligget så lavt i mange år. I tallene for 2008 er det derimot en økning i antallet nye godkjenninger i indremedisin, etter en nedgang i antallet spesialistgodkjenninger i indremedisin etter norske regler fra 2006 til 2007.

Det er i noen grad bekymringsfullt at spesialitetene ortopedisk kirurgi og fødselshjelp og kvinnesykdommer, viser en nedgang i antallet spesialistgodkjenninger etter norske regler fra 2007 til 2008. Våre beregninger viser stort behov for spesialister i fremtiden hvis vi fortsatt skal holde tritt med utviklingen i medisinen og være forberedt på demografiske endringer i befolkningen, samtidig som vi vet at store årskull av nåværende spesialister går mot pensjonering. Prognoser basert på vurderinger fra fagmedisinske foreninger og faktisk tallmateriale viser at utdanningskapasiteten bør utvides i nesten alle spesialiteter, og noen må ha adskillig større vekst enn andre. Det er derfor bekymringsfullt når det gis politiske signaler om nærmest nullvekst i stillinger for leger i spesialisering i sykehus. Det er heller ikke fremtidsrettet at eksisterende stillinger for leger i spesialisering holdes ledige.

Mer informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no/?id=1437.