Kjetil Søreide Om forfatteren
Artikkel

Pasienter med tykktarmssvulster med instabilitet i genetiske mikrosatellittsekvenser synes å ha større risiko for lokalt tilbakefall, men får sjeldnere fjernmetastaser.

De fleste som gjennomgår kurativ kirurgi for kolorektal kreft inngår i en form for oppfølging. De norske anbefalingene omfatter blodprøver, røntgenundersøkelse og endoskopi. Om og når man oppdager tilbakefall eller ny kreftsykdom avhenger av svulstens lokalisasjon ved tilbakefallet og valg av undersøkelsesmetode.

Vi har nå undersøkt genetisk instabilitet i kolorektale svulster hos 186 pasienter. Mikrosatellittinstabilitet ble påvist hos ca. 20 % (1). Svulster med slik instabilitet var større (> 5 cm), var oftere lokalisert i høyre colonhalvdel og hadde lavere differensieringsgrad enn svulster som var stabile. Pasienter med instabile svulster hadde større risiko for lokalt tilbakefall av kreftsykdom (OR 2,9), med en trend mot kortere tid før tilbakefall (p = 0,06), sammenliknet med dem som hadde stabile svulster.

Svulstenes genetiske profil avgjør hvor og når ev. tilbakefall inntreffer, noe som er av klinisk betydning ettersom dagens oppfølging ikke er målrettet, men en bred dekning av mulige steder hvor kreften kan komme tilbake. Hvis man kjenner svulstens genetiske profil, kan man velge en målrettet undersøkelsesmodalitet. Det kan for eksempel være aktuelt med tettere intervaller med koloskopi for pasienter som har hatt mikrosatellittinstabile colonsvulster, siden disse i hovedsak får lokale tilbakefall. Hos pasienter med stabile svulster forekommer det oftere fjernmetastaser i lever og lunge, derfor kan det være hensiktsmessig å følge pasienten med bildediagnostikk. Funnene i denne studien må imidlertid valideres i andre og større materialer før de kan få direkte klinisk nytteverdi.

Anbefalte artikler