Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Influensavaksinen, satt som sprøyte i overarmen, gir god immunrespons i blod, i mandlene og i spytt, men ikke i neseslimhinnen.

Jens-Christian Eriksson. Foto Leif-Arne Markussen, Universitetet i Bergen

I sin doktoravhandling Influenza vaccination with focus on the immunobiology of the upper respiratory tract har Jens-Christian Eriksson undersøkt i hvilken grad influensavaksinen gir beskyttelse, særlig i øvre luftveier. Pasienter ved øre-nese-hals-avdelingen ved Haukeland universitetssykehus som var innlagt for å fjerne mandlene, inngikk i studiene.

– Vi så på influensaspesifikke B-celler i neseslimhinnen med og uten influensavaksine, og fant ingen forskjell. Vaksinen gir god respons i blod, i mandlene og i spytt, men altså ikke i neseslimhinnen, der man antar at viruset først kommer i kontakt med kroppens celler, sier Eriksson.

Det finnes flere typer influensavaksiner, enten med levende eller drepte virus. Vaksiner med drepte virus gis som sprøyte i overarmen, mens levende virusvaksine gis som nesespray. Den nasale vaksinen er imidlertid ikke tilgjengelig i Europa.

– Vi skulle gjerne forsøkt sprayvaksinen for å se om det kunne piffet opp B-cellene, sier Eriksson, som understreker at funnene ikke betyr at influensavaksinen er unødvendig.

– Den årlige influensavaksinen har dokumentert god effekt, og langt flere enn i dag bør vaksinere seg. Det som er problemet er at de som har best nytte av den også har dårligst effekt. Kanskje ville en kombinasjon av sprøyte og nesespray vært optimalt, sier han.

Eriksson disputerte for ph.d.-graden 28.11. 2008 ved Universitetet i Bergen.


Influensavaksine: består i Europa av inaktivert virus, vanligvis av tre typer (to A-stammer og en B-stamme). Virus dyrkes på befruktede hønseegg eller i cellekultur og inaktiveres (vanligvis med formalin). Vaksinen kan være laget av hele virus (helvirusvaksine) eller mindre deler (splittvaksiner og overflateantigenvaksiner). Influensavaksine står i en særstilling blant vaksiner fordi den må tilpasses endringene hos virus og derfor forandres fra år til år.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Anbefalte artikler