Å skrive om muskelskader og behandling er ikke enkelt!

Lars Engebretsen Om forfatteren
Artikkel

Tiidus, PM

Skeletal muscle damage and repair

337 s, tab, ill. Leeds: Human Kinetics, 2008. Pris GBP 43

ISBN 978-0-7360-5867-4

Dette er en lettlest og kortfattet tekst, og de fleste forfatterne er basalforskere. Det synes jeg er en svakhet hvis utgangspunktet skal være praktisk.

Del I omhandler muskelfysiologien ved en skade, del II muskelproblemer som overtrening, muskeldystrofier og problemer hos diabetikere, del III går kritisk inn i noen behandlingsmodaliteter.

Kapittel 1 omhandler skadefysiologi på en lettfattelig måte. Kapittel 2 er egnet for forskere med sin oversikt over humane modeller og dyremodeller. Kapittel 3 viser at det fortsatt ikke eksisterer gode markører for gradering av muskelskade. Kapittel 4 befinner seg på cellenivå, mens kapittel 5 behandler muskelverk – her vil nok mange praktikere få gode tips angående årsaken til muskelsmerter etter en hard treningsøkt. Satellittceller og behandling av muskellidelser omhandles i kapittel 6. Mange vil nok glede seg over at det hjelper å trene selv i høy alder. Bruken av veksthormoner hos eldre som er svekket av sykdom, slik vi ser det i USA, får ingen vitenskapelig støtte her.

Del II åpner med et bra kapittel om forandringene som skjer etter hvert som vi blir eldre. Til tross for at eldre mennesker er mer utsatt for muskelskader og disse ikke heles like raskt som i ungdommen, viser dyrestudier at styrketrening beskytter mot skader også i eldre år. I et kapittel om muskeldystrofier finnes en lettfattelig og kort artikkel om Duchennes muskeldystrofi. Kapitlet om diabetes og effekt av muskeltrening er en god oppdatering som viser nytten av trening. Der finnes også to praktisk nyttige tabeller (s. 144 og s. 145) som kunne egne seg på veggen hos kolleger med diabetespasienter. Kapittel 13 beskriver muskelfunn ved overtrening hos idrettsutøvere.

Del III er en kritisk gjennomgang av noen av dagens behandlingsmetoder. Det finnes lite data som støtter bruk av muskelmassasje, det samme gjelder ultralyd (meget velskrevet kapittel). Fysioterapibehandling (medisinsk treningsterapi) er stemoderlig behandlet, mens antioksidanter omtales grundig i et kapittel som gir en god og nøktern oversikt i tabellform. Basert på denne utgivelsen er det lite som tyder på at denne type kosttilskudd er nødvendig for å holde musklene friske. I kapittel 20 behandles triggerpunkter og «dry needling» og man peker på mangelen på vitenskapelige data. Det siste kapitlet omhandler hyperbar oksygenterapi – ulovlig i idrett i Norge, men en terapiform som brukes mange steder i verden. Det synes som om det kan være nyttig ved store skader, men ikke ved typisk overbelastning eller mindre muskelskader.

Jeg savner først og fremst nyere data om forebygging av skader, men også et kapittel om hypoksisk trening av friske og for mennesker i rehabilitering. Praktisk rehabilitering er lite eller ikke berørt, behandlingsformene er stort sett passive.

Skeletal muscle damage and repair er lettlest, og for en som har mange mosjonister og idrettsfolk i sin praksis kan den anbefales.

Anbefalte artikler