Helse – frelse

Einar Kringlen Om forfatteren
Artikkel

Kjølsvik, I

Holmen, J

Helse – frelse. Samfunnsmedisin og livssyn – et møte.

293 s, tab, ill. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2008. Pris NOK 349

ISBN 978-82-7634-199-7

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en spørreskjemaundersøkelse som har pågått i over 20 år. I den siste del av undersøkelsen har man invitert teologer med på reisen. Et langt spørreskjema om kultur og livssyn, tro og tvil, religiøs aktivitet og etiske verdier tar sikte på å få et klarere bilde av sammenhengen mellom livssyn og helse.

Før undersøkelsen er ferdig, kommer imidlertid denne boken, med teologen Idar Kjølsvik og samfunnsmedisineren Jostein Holmen som redaktører. En rekke forfattere, de fleste åpenbart teologer og sykepleiere med innslag av medisinere og psykologer, har bidratt. Hvorfor er ikke yrke eller profesjonell bakgrunn oppgitt for disse?

Man ville ha ventet at forfatterne i det minste hadde gitt en oversikt over tidligere forskning om sammenhengen mellom religiøs tilknytning og helse, men her blir man skuffet. I den kjente amerikanske Midtown Manhattan-undersøkelsen fra 1950-årene fant man at de som hadde skiftet til en annen religion enn deres foreldre, var de sunneste psykisk sett. De som var uten religion, var de sykeste. Mest gunstig var det også at foreldrene hadde en middels aktiv tilknytning til religionen. Svak tilknytning var mindre heldig, og særlig ille var det når tilknytningen var sterk.

Det filosoferes, etter mitt syn, nokså uinteressant over sammenhengen mellom livssyn og helse. Noen skriver om historie og politikk i Nord-Trøndelag, andre om religiøsitet i Nord-Trøndelag, og andre igjen om livssyn og sykepleie osv. Vi får høre at HUNT er verdens største undersøkelse i sitt slag, at den har engasjert mange forskere både i Norge og i andre land og at det har resultert i flere hundre vitenskapelige publikasjoner, deriblant et 40-talls doktoravhandlinger. De fleste studiene skal ha gått ut på å forstå hvorfor noen blir syke, mens andre holder seg friske, kanskje langt opp i alderdommen. På denne bakgrunn kunne man ha ønsket å høre litt om de sentrale funn, men der blir man skuffet.

Målgruppen er noe uklar. I forordet sies det at «både medisinske og humanistiske miljøer, livssynsmiljøer (hva nå det er), sykepleiere og helsefolk generelt – og også andre interesserte» bør lese boken. «Målet med boka er å forstå mer av sammenhengen mellom helse og livssyn, få flere til å tenke og reflektere, og kanskje komme med forslag til hvordan vi kan komme videre og forstå mer» (sic).

Dette er en bok som neppe burde vært utgitt. Det naturlige ville være at sammenhengen mellom livssyn og helse ble diskutert når data foreligger.

Anbefalte artikler