Genomisk karakterisering av glioblastom

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Genetiske og epigenetiske analyser av glioblastomsvulster har avdekket ny kunnskap om sykdommen.

Glioblastom, den hyppigste form for primær hjernesvulst hos voksne, er den første kreftformen som er studert i The Cancer Genome Atlas (TCGA)-prosjektet. Ved å gjøre analyser av DNA-kopitall (amplifikasjoner/delesjoner), genekspresjon og metyleringsstatus i 206 glioblastomsvulster i tillegg til mutasjoner i 91 av disse svulstene, har forskere nå gitt oss ny innsikt i sykdommen (1).

I tillegg til forandringer i kjente kreftgener som EGFR, ERBB2, NF1 og TP53, fant forskningsgruppen at genet PIK3R1 ofte var endret. Ved å integrere klinisk informasjon i analysene, fant man at metylering av promotorregionen til genet MGMT i svulster hos behandlede pasienter, ofte førte til en endret fenotype. Svulstene utviklet da en hypermutatorfenotype med mutasjoner i kjente reparasjonsgener.

– Disse TCGA-dataene gir oss et mer helhetlig bilde av de genetiske og epigenetiske forandringene i glioblastomene enn hva som har vært mulig til nå, sier professor Eirik Helseth ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

– Allerede nå ser man konturene av nye behandlingsstrategier for pasienter med glioblastom basert på denne type kunnskap. De genetiske forandringene i svulstene kan variere betydelig, og optimal behandlingsstrategi er trolig ikke lik hos alle pasienter. I fremtiden vil kanskje den medikamentelle antitumorbehandlingen bestå av en blanding av substanser som hemmer eller stimulerer spesifikke signalsystemer i tumor. Cocktailen vil være unik for hver pasient og basert på analyser av pasientens svulst. Dette er meget forskjellig fra nåværende praksis hvor alle pasienter med samme histologiske diagnose får lik behandling, sier Helseth.

Anbefalte artikler