Urethritt skyldes hovedsaklig smitte overført ved seksuell omgang. Diagnosen blir fastslått ved å påvise et økt antall av polymorfnukleære leukocytter (PMNL) i celleprøver fra urethra. Infeksjon med Chlamydia trachomatis er den vanligste årsaken til ikke-gonoreisk urethritt (heretter omtalt som urethritt). Likevel utgjør C trachomatis-infeksjon mindre enn halvparten av alle urethrittilfellene (1) – (3). Det er derfor ønskelig å finne årsaken(e) til den resterende andelen for å kunne behandle tilstanden effektivt, særlig fordi persisterende eller residiverende urethritt etter behandling ikke er uvanlig.
Svært mye tyder på at Mycoplasma genitalium er et seksuelt overført patogen hos menn, og det er nå akseptert som en underliggende årsak til urethritt hos menn (4) – (10). M genitalium er også vist å være assosiert med cervisitt, endometritt og salpingitt hos kvinner (11). M genitalium er den minste, kjente, selvreplikerende cellen med et genom på bare 580 kilobaser. Selv om bakterien ble oppdaget for over 20 år siden, har det vært vanskelig å utvikle gode metoder for dyrking og dermed å påvise en sikker forbindelse mellom mikroben og sykdom (10).
Mange laboratorier i Europa tester rutinemessig sine urethrittpasienter for M genitalium, og infeksjonsprevalensdata er nå tilgjengelig fra både Danmark (12), Sverige (13) og andre europeiske land (6). Selv om bruken av PCR for å detektere mikroorganismer generelt, og M genitalium spesielt, er blitt relativt vanlig, er det ikke tidligere blitt utført prevalensstudier på norske pasienter. Prevalensstudier er viktig for å forstå epidemiologien og et patogens bidrag til utvikling av sykdom. Slike studier er av særlig betydning når testene ikke er standardiserte og godkjente, kommersielle in vitro-diagnostiske analysesett ikke finnes.
Vi har i denne prospektive studien undersøkt prevalensen av infeksjon med M genitalium og C trachomatis hos menn med mikroskopisk urethritt ved Olafiaklinikken i Oslo.