Nedfrysing av ovarialvev før kreftbehandling

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Kun kvinner som risikerer sterilitet som følge av kjemoterapi og/eller stråleterapi, bør tilbys nedfrysing av ovarialvev.

Teknikken for nedfrysing av ovarialvev er vesentlig forbedret i de senere årene, og autotransplantasjon av vev som har vært fryst, har resultert i barnefødsel. Nå har forskere fra Danmark undersøkt ovarialfunksjonen etter behandling hos kvinner som hadde fått det ene ovariet fryst før behandling for ulike krefttyper og annen sykdom (1).

Studien omfattet 92 kvinner. 11 % av de som hadde gjennomgått beinmargstransplantasjon og 60 % av brystkreftpasientene hadde normal ovarialfunksjon etter behandling, mens skaden observert hos pasienter med Hodgkins lymfom, varierte med behandlingsregimet. Nedfrysingsprosedyren hadde sjelden negativ innvirkning på kreftbehandlingen (5 %), og 84 % følte seg beroliget ved muligheten av å ha sikret fertiliteten.

– Nedfrysing av ovarialvev før kjemoterapi og/eller stråleterapi er en utprøvende metode av hittil usikker klinisk nytte, sier seksjonsleder Peter Fedorcsak ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet.

– Rigshospitalet i København er verdens ledende ovarialvevsbank. Disse resultatene viser at mange kvinner som har fryst vev og ønsker å få barn etter full remisjon, kan bli gravide. Bare et mindretall vil ha behov for tilbakesetting av ovarialvev.

Studien støtter vår praksis om kun å tilby nedfrysing av ovarialvev til kvinner som har høy sannsynlighet for sterilitet som følge av behandlingen. Etter norske regler må det i tillegg være en reell mulighet for et fremtidig svangerskap. Nedfrysing av ovarialvev vil derfor blant annet ikke være aktuelt hos kvinner som gjennomgår hysterektomi, sier Fedorcsak.

Anbefalte artikler