Hjernen og musikken

Jan C. Frich Om forfatteren
Artikkel

Sacks, O.

Musicophilia

Tales of music and the brain. 381 s. New York, NY: Knopf, 2007. Pris USD 26

ISBN 978-0-330-41837-9

Oliver Sacks (f. 1933) fikk sin medisinske grunnutdanning i Oxford. Tidlig i 1960-årene flyttet han til USA. Han gjennomførte spesialistutdanningen i nevrologi i San Francisco og har siden praktisert som nevrolog i New York. Sacks er mest kjent for sitt forfatterskap – han har skrevet om nevrologisk sykdom og skildret mennesker med nevrologiske lidelser (1). Awakenings (1973), som ble filmatisert i 1990, omhandler hans erfaringer med pasienter som led av alvorlige ettervirkninger av en hjernebetennelse kalt encephalitits lethargica. Enkelte av Sacks’ bøker er oversatt til norsk, mest kjent er kanskje Mannen som forvekslet kona med en hatt (1985) og En antropolog på Mars (1995).

Sacks har besøkt Norge flere ganger, og i A leg to stand on (1984) kommer han med en selvbiografisk beretning om sine erfaringer etter at han under en tur ved Hardangerfjorden i august 1974 pådro seg en venstresidig quadricepsseneruptur. De fargeblindes øy og konglepalmeøya (1996) er resultatet av et feltarbeid i Stillehavet, der han samarbeidet med den norske forskeren Knut Nordby (1942 – 2005), som selv var rammet av total fargeblindhet (akromatopsi).

Kliniske historier og beretninger står sentralt i Sacks’ forfatterskap. Han har ønsket å videreutvikle en medisinsk fortellertradisjon som retter oppmerksomheten mot det syke mennesket så vel som de nevrologiske sykdommene (2). Tittelen på hans nyeste produkt er derfor ingen tilfeldighet. Musicophilia: tales of music and the brain (2007) belyser hvordan mennesker forstår og forholder seg til musikk og hvordan sykdom i nervesystemet kan påvirke hvordan man opplever lyd og musikk. Det er fire seksjoner med i alt 29 kapitler. Emnet hjernen og musikken har gjerne vært inndelt i akustiske, kognitive og estetiske aspekter (3). Selv om tittelen Musicophilia bebuder et estetisk fokus, omhandles hovedsakelig de kognitive aspektene ved musikken. I den siste delen settes imidlertid søkelyset på musikk, emosjoner og identitet.

Sacks skriver godt om hvordan hjernen fungerer og om hvordan ulike sykdomstilstander kan påvirke hjernens bearbeiding av musikalske inntrykk. Temaer som er berørt er epileptisk betingede musikalske opplevelser, absolutt gehør og døvhet samt bruk av musikk innen behandling av ulike nevrologiske tilstander som demens, afasi og Parkinsons sykdom. Han trekker veksler på en rekke litterære beskrivelser av musikalske opplevelser, men han benytter seg også aktivt av innholdet i brevveksling med personer som har kontaktet ham for å dele sine erfaringer. Det er med overraskelse og en viss begeistring man kan konstatere at et av kapitlene i boken er basert på korrespondansen med en norsk kollega, Jørgen Jørgensen (f. 1936). Der blir en såkalt pseudostereoeffekt etter kirurgisk behandling av et akustikusnevrinom gjenstand for diskusjon.

Det finnes en del litteratur om musikkens virkninger på kroppen og om hjernen og musikk (4, 5). Sacks virker godt orientert i litteraturen, og teksten er solid forankret i relevante referanser. Doktoravhandlingen til den norske medisineren Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82) er imidlertid ikke kommet med på litteraturlisten (6). Ustvedt, som selv spilte piano, disputerte i 1938 på et pionerarbeid hvor han kartla musikalitet og musikalske funksjonsutfall hos pasienter som var rammet av hjerneslag (7).

Musicophilia er leseverdig og underholdende, i tillegg til at den byr på innsikt i hvordan hjernen bearbeider musikalske inntrykk. Den omhandler musikalske fenomener som i liten grad er omtalt i tradisjonelle medisinske lærebøker, men som pasienter like fullt kan komme til å konsultere lege for. Sacks demonstrerer nok en gang at han er en enestående forteller og en populærvitenskapelig formidler av rang.

Anbefalte artikler