Nevroborreliose kan behandles med peroral antibiotika

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Behandling med peroral doksysyklin har like god effekt som intravenøs behandling med ceftriakson ved Lyme-nevroborreliose hos voksne. Det viser en ny norsk studie.

Unn Ljøstad (til høyre) og Åse Mygland, studiens første- og sisteforfatter. Foto Alf Tore Nilsen

I de fleste retningslinjer anbefales intravenøs behandling med penicillin eller ceftriakson ved Lyme-nevroborreliose. Det ville være åpenbare fordeler dersom man kunne gi peroral behandling, blant annet færre komplikasjoner, lavere pris og enklere administrasjon. I en ny ekvivalensstudie har norske forskere undersøkt om peroral doksysyklin er like effektiv behandling som intravenøs ceftriakson ved Lyme-nevroborreliose (1).

Studien omfattet 102 pasienter med Lyme-nevroborreliose fra ni sykehus i Sør-Norge: Skien, Arendal, Kristiansand, Flekkefjord, Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde og Molde. De ble randomisert i perioden april 2004 – oktober 2007 til å få enten 200 mg doksysyklin peroralt eller 2 g ceftriakson intravenøst en gang daglig i 14 dager. Standard intervju og klinisk nevrologisk undersøkelse ga en sammensatt klinisk skår (spredning 0 – 64, 0 er best). Pasientene ble skåret klinisk, og cerebrospinalvæsken ble undersøkt ved behandlingsstart, etter 13 dager og etter fire måneder. Primærendepunktet var reduksjon i klinisk skår fire måneder etter behandlingsstart korrigert for klinisk presentasjon og klinisk skår ved behandlingsstart.

– Det var ingen signifikant forskjell i primærendepunktet mellom de to gruppene. Nedgang i klinisk skår var 4,5 poeng i doksysyklingruppen og 4,4 poeng i ceftriaksongruppen, sier Unn Ljøstad, studiens førsteforfatter.

– Sekundærendepunktene var andel pasienter med null i klinisk skår etter fire måneder, reduksjon i celletall i cerebrospinalvæsken etter 13 dager og fire måneder og klinisk bedring etter 13 dager. Heller ikke for disse variablene var det signifikante forskjeller i de to gruppene. Heller ikke forekomsten av bivirkninger som muligens var relatert til behandlingen, var signifikant forskjellig: 21 pasienter i doksysyklingruppen og 26 pasienter i ceftriaksongruppen. Tre pasienter i ceftriaksongruppen måtte avslutte behandlingen pga. bivirkninger, sier Ljøstad.

Artikkelen ble publisert på nett 21.6. 2008 og i papirform i augustutgaven 2008 av Lancet Neurology (www.thelancet.com/journals/laneur), som er det høyest rangerte tidsskriftet innen klinisk nevrologi


Lyme-borreliose er en multisystemisk infeksjonssykdom forårsaket av den flåttbårne spiroketbakterien Borrelia burgdorferi. Tidlig infeksjon (stadium 1) er lokalisert til hud (erythema migrans). Etter dager eller uker kan infeksjonen dissemineres (stadium 2), og rammer da særlig nervesystemet (nevroborreliose), hjerte eller ledd (1).

Dobbel dummydesign: Studien var dobbeltblindet, dvs. at verken pasient eller behandler visste hvilket middel som ble brukt. Blindingen ble oppnådd via såkalt dobbel dummydesign, dvs. at alle pasientene fikk behandling i 14 dager intravenøst (ceftriakson eller placebo) og peroralt (doksysyklin eller placebo). På denne måten ble placebo brukt som hjelpemiddel for å opprettholde blindingen og ikke som komparator.

Ekvivalensstudie: Studien var en ekvivalensstudie (non-inferiority study). Bakgrunnen er at placebokontrollerte legemiddelutprøvinger ikke kan gjøres der det finnes en etablert, virksom behandling. Kontrollgruppen skal være garantert den beste kjente behandling. Dermed blir oppgaven i studiene å vise at den nye behandlingen er minst like god (not inferior) som den etablerte behandlingen.

Anbefalte artikler