Metabolsk syndrom hos pasienter med fedme

Lise Katrine Halvorsen, Serena Tonstad Om forfatterne
Artikkel

I 1998 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) begrepet metabolsk syndrom (2). Man estimerer prevalensen av metabolsk syndrom til å være 20 – 40 % blant befolkningen i verdens industrialiserte land (3, 4). Så mange som 80 % av personer med diabetes type 2 fyller kriteriene til metabolsk syndrom (5). WHOs definisjon av syndromet innebærer overvekt, forstyrrelse i glukosemetabolismen (type 2-diabetes, glukoseintoleranse eller nedsatt insulinsensitivitet), dyslipidemi og hypertensjon (2). Et problem med denne definisjonen er at den krever måling av insulinsensitivitet hos pasienter som ikke har diabetes eller nedsatt glukosetoleranse, en prosedyre som er vanskelig tilgjengelig klinisk.

I 2001 la National Cholesterol Education Program Expert Panel on Detection, Evaluation and Treatment of High Blood Cholesterol in Adults (Adult Treatment Panel III) frem sitt forslag til kriterier for metabolsk syndrom som ikke innebærer måling av insulinsensitiviteten (6). Definisjonen setter alle risikofaktorene på likt nivå, slik at overvekt eller forstyrrelse i glukosemetabolismen ikke er nødvendig for å oppnå definisjonen. Grensen for å betegne blodsukkeret som høyt, ble senket fra 6,1 mmol/l til 5,6 mmol/l i en senere modifikasjon (7). Modifikasjonen regnet også medikamentell behandling for hypertensjon og diabetes som tilsvarende henholdsvis blodtrykk- og blodsukkergrensene. Nylig kom et forslag til enda en definisjon fra International Diabetes Federation (IDF). I denne anvendes hovedsakelig de samme grensene som i de modifiserte kriteriene i National Cholesterol Education Program (NCEP), men tilstedeværelsen av økt livvidde er nødvendig (8).

Hensikten med denne studien var å forstå om det var forskjeller i utbredelsen av metabolsk syndrom definert på to ulike måter (i National Cholesterol Education Program (modifisert) og i International Diabetes Federation) hos menn og kvinner som søkte behandling for overvekt ved et regionalt sykehus (tabell 1). Vi ville også se hvorvidt de to definisjonene identifiserte distinkte eller overlappende grupper. Videre ønsket vi å undersøke om det var forskjeller mellom kjønnene i utbredelsen av de ulike metabolske risikofaktorene og hva som karakteriserer pasienter henholdsvis med og uten metabolsk syndrom.

Tabell 1  De to brukte definisjonene på metabolsk syndrom

National Cholesterol Education Program

International Diabetes Federation

Tre eller flere av følgende risikofaktorer:

Grenseverdier:

Risikofaktorer:

Grenseverdier:

Livvidde

Livvidde

 menn

> 102 cm

 menn

≥ 94 cm

 kvinner

> 88 cm

 kvinner

≥ 80 cm

Og minst to av følgende:

Triglyserider

≥ 1,70 mmol/l

Triglyserider

>1,7 mmol/l

HDL-kolesterol

HDL-kolesterol

 menn

< 1,03 mmol/l

 menn

< 0,9 mmol/l

 kvinner

< 1,29 mmol/l

 kvinner

< 1,1 mmol/l

Blodtrykk¹

≥ 130/≥ 85 mm Hg

Blodtrykk¹

≥ 130/≥ 85 mm Hg

Fastende blodglukose²

≥ 5,6 mmol/l

Fastende blodglukose²

≥ 5,6 mmol/l

[i]

[i] ¹  Kriteriet kan erstattes av at pasienten behandles for hypertensjon

² Kriteriet kan erstattes av av at pasienten har diagnosen type 2-diabetes

Materiale og metode

Datainnsamlingen besto av en retrospektiv gjennomgang av journalene til pasienter undersøkt ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus i perioden 1999 – 2002. En medisinstudent gikk i 2004 – 06 gjennom alle journalene til pasienter undersøkt ved avdelingen i den aktuelle perioden og hentet informasjon om blodprøveverdiene, antropometriske målinger, sykdommer og røykestatus. Hvis kroppsvekten var målt i perioden 3 – 36 måneder etter den første konsultasjonen, var den også registrert. Det var i denne perioden to leger ved avdelingen som fulgte den samme undersøkelsesprosedyren. Pasienter hadde overvekt eller fedme som den eneste eller én av flere grunner til undersøkelse, og pasienten hadde vært til konsultasjon hos én av de to legene ved minst én anledning i det aktuelle tidsrommet. Pasientene var først og fremst fastboende i området tilhørende Helse Øst.

Pasientene ble gjennomsnittlig innkalt til time tre måneder etter mottatt henvisning (omfang 0 – 11 måneder). Innen to uker før legetimen hadde pasienten vært til fastende poliklinisk blodprøvetaking, som oftest ved Klinisk kjemisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Etter legetimen ble det satt opp time hos klinisk ernæringsfysiolog, der det ble gjennomført kostanamnese og planlegging av livsstilsendringer.

Statistikk

Resultatene er bearbeidet i statistikkprogrammet StatView og gjengitt i gjennomsnitt og standardavvik. Sammenlikninger er gjort med t-test eller khikvadrattest. Variabler (kun triglyserider) som ikke var normaltfordelt, er sammenliknet med Mann-Whitneys test. P < 0,05 er oppfattet som signifikant.

Resultater

293 pasienter hadde i den aktuelle perioden diagnosen overvekt i journalen. 15 pasienter ble ekskludert, da det i journalene manglet informasjon om kriteriene som var nødvendig for å sette diagnosen metabolsk syndrom. Hos 30 pasienter var det ikke målt livvidde ved legeundersøkelsen, men da alle hadde kroppsmasseindeks (BMI) > 30 kg/m², har man gått ut ifra at de hadde stor nok livvidde til å fylle kriteriet.

Populasjonen besto av 162 kvinner og 116 menn med gjennomsnittlig BMI på 39 kg/m². Kun 13 (5 %) hadde BMI < 30 kg/m². Pasientene måtte i utgangspunktet være 18 – 65 år for å bli tilbudt time, men 11 pasienter i alderen 66 – 79 år fikk time til vurdering/behandling. Dermed var aldersfordelingen 19 – 79 år. Fordi kun fem pasienter var fra ikke-vestlige land, ble ikke etnisitetsspesifikke grenser brukt for livvidden (8). Henvisningene kom fra fastleger (n = 149), internt på Ullevål universitetssykehus (n = 58), eksterne spesialister (n = 18) og bedriftsleger (n = 4). I tillegg var det 39 pasienter som meldte seg til averterte forsøk og ti pasienter der man ikke fant henvisningen i journalen.

Til sammen var det 198 (71 %; 95 % KI 66 – 77) av de 278 pasientene som tilfredsstilte begge definisjonene for metabolsk syndrom. To pasienter fylte kravene fra International Diabetes Federation kravene, men ikke de fra National Cholesterol Education Program , mens ingen fylte National Cholesterol Education Program-kravene og ikke International Diabetes Federation-kravene. To menn og 16 kvinner (< 7 % av alle) hadde ingen andre av kriteriene enn økt livvidde.

Flere menn enn kvinner hadde metabolsk syndrom (tab 2). De mannlige pasientene hadde dårligere verdier for de enkelte komponentene (p < 0,001 for triglyserider og p = 0,019 for systolisk blodtrykk) enn de kvinnelige (tab 3). Proporsjonen for diabetesforekomst var henholdsvis 27 % og 19 % blant menn og kvinner (p = 0,4). Tabell 4 viser forskjeller i risikofaktorer og sykdomsbildet mellom pasienter med og uten metabolsk syndrom. Gruppen som hadde metabolsk syndrom, var noe eldre og besto av et større antall pasienter med hjerte- og karsykdom enn gruppen uten metabolsk syndrom.

Tabell 2  Antall menn og kvinner med metabolsk syndrom ved første legekonsultasjon på avdelingen

Kvinner

Menn

Totalt

n = 162

n = 116

n = 278

Antall

(%)

Antall

(%)

Antall

(%)

Etter definisjonen til IDF¹

106

65

94

81

200

72

Etter definisjonen til NCEP²

106

65

92

79

198

71

Fyller kriteriene til begge definisjonene

106

65

92

79

198

71

[i]

[i] ¹ International Diabetes Federation

² National Cholesterol Education Program

Tabell 3  Verdiene for de ulike variablene brukt i definisjonen av metabolsk syndrom

Kvinner

Menn

Gjennomsnitt

(SD)

Gjennomsnitt

(SD)

Alder (år)

45

(12)

47

(12)

BMI (kg/m²)

39,8

(7,0)

39,1

(7,3)

Systolisk blodtrykk (mm Hg)

133

(16)

138

(16)

Diastolisk blodtrykk (mm Hg)

86

(10)

88

(11)

HDL-kolesterol (mmol/l)

1,3

(0,3)

1,1

(0,3)

Triglyserider (mmol/l)

1,9

3,0

Glukose (mmol/l)

6,1

(2,0)

6,5

(2,3)

Livvidde (cm)

116

(13)

126

(14)

[i]

[i] ¹  Triglyserider er ikke normalfordelte

Tabell 4  Karakterisering av pasienter med og uten metabolske risikofaktorer. Utgangspunktet er International Diabetes Federations definisjon, og pasientene er delt inn i tre grupper etter om de har kun livvidde som risikofaktor, om de har ikke metabolsk syndrom etter International Diabetes Federations definisjon eller om de har metabolsk syndrom etter International Diabetes Federations definisjon

Kun livvidde

Uten metabolsk syndrom

Med metabolsk syndrom

n = 26

n = 94

n = 184

Alder (år)

38 (SD 11)

43 (SD 12)

47 (SD 12)

BMI (kg/m²)

36 (SD 7)

38 (SD 7)

40 (SD 7)

Livvidde (cm)

109 (SD 17)

115 (SD 15)

122 (SD 13)

Antall med hjerte- og karsykdom

0 (0 %)

8 (9 %)

29 (16 %)

Antall med diabetes

0 (0 %)

9 (10 %)

54 (29 %)

Antall med søvnapnésyndrom

2 (8 %)

10 (9 %)

22 (12 %)

Antall som røyker daglig

3 (12 %)

25 (27 %)

47 (26 %)

Endringen i vekten 3 – 36 måneder etter den første timen var –5 % (SD 9 %) blant 49 pasienter uten metabolsk syndrom mot – 4 % (SD 7 %) blant 119 pasienter med metabolsk syndrom (p = 0,6).

Diskusjon

Andelen med metabolsk syndrom er betraktelig større i denne gruppen, dvs. pasienter med en høy grad av fedme, enn i befolkningen generelt. Forekomsten på over 70 % kan sammenliknes med det som er rapportert fra en italiensk studie av behandlingssøkende overvektige pasienter. Der fant man at 53 % av populasjonen med gjennomsnittlig BMI på 38 kg/m² fylte kriteriene for metabolsk syndrom (9). Som forventet økte forekomsten av det metabolske syndromet med alder. Andelen av personer med hjerte- og karsykdom var størst i gruppen med metabolsk syndrom sammenliknet med gruppen uten. Populasjonen i studien var hovedsakelig henvist til overvektsbehandling og representerer således ikke den generelle befolkningen med høy kroppsmasseindeks. Henvisning av høyrisikopersoner kan forklare at < 7 % hadde ingen metabolske risikofaktorer (dyslipidemi, høyt blodtrykk eller høye glukoseverdier). Forekomsten av fedme uten metabolske komplikasjoner antas å være høyere i den generelle populasjonen med overvekt (10).

Det er i dag ikke enighet om bruk av en bestemt definisjon av metabolsk syndrom. International Diabetes Federation-kriteriene har vært kritisert for å ha for lave grenser for livvidde (11, 12). Definisjonen innbefatter opptil 69 % av befolkningen i noen studier (12). Individer som defineres kun ut fra disse kriteriene har lav insulinresistens og lite tegn til aterosklerose (11). Tallene i vår undersøkelse viser at blant pasienter som hadde en gjennomsnittlig BMI på 39 kg/m², ble omtrent den samme gruppen definert ved å bruke International Diabetes Federation-definisjonen eller National Cholesterol Education Program-definisjonen. I den generelle populasjonen er det vist en overlapp på 93 % (3). Dette er ikke overraskende, gitt at de to definisjonene bruker de samme fem komponentene og fire av de fem kriteriene er identiske.

Til tross for at kvinner og menn ikke skilte seg ut når det gjaldt kroppsmasseindeks og alder, hadde menn høyere gjennomsnittlig systolisk blodtrykk og triglyseridverdier enn kvinner og dermed en høyere forekomst av metabolske risikofaktorer. I tidligere studier er det varierende funn av forskjeller mellom kjønnene avhengig av omgivelser, grad av fedme, tilstedeværelse av sykdom og alderssammensetningen av populasjonen (4, 11, 13). Kvinner utgjør i denne og i de fleste undersøkelser den største andelen av behandlingssøkende pasienter når det gjelder overvekt (9). Resultatene peker på behovet for å identifisere og behandle flere menn når det gjelder risikoen for hjerte- og karsykdom som er knyttet til overvekt og fedme.

Vi takker Tor Ole Klemsdal for nyttige kommentarer.

Anbefalte artikler