Artistisk kreativitet og Huntingtons sykdom

Petter Strømme Om forfatteren
Artikkel

Woodrow Wilson Guthrie (1912 – 67) – musiker, poet, sanger og avisspaltist – døde av Huntingtons sykdom. Hans betydning for senere generasjoner amerikanske musikere som Pete Seeger, Bruce Springsteen og fremfor alt Bob Dylan kan knapt overvurderes. Sangene han etterlot seg, er en del av den amerikanske musikalske arven.

I 1952 kom legene endelig frem til forklaringen på Woodrow Guthries mange outrerte personlighetstrekk – Huntingtons sykdom. Det var et tungt slag for Guthrie, som hadde håpet at nervøsiteten, rykningene og det oppfarende humøret skyldtes alkoholisme. Sykdommen er autosomalt dominant arvelig og resulterer i koreatiske bevegelser og demens. Den debuterer ofte med snikende personlighetsforstyrrelse og kognitiv svikt. Guthrie kjente godt til sykdommen, for moren hadde 41 år gammel dødd av den på sinnssykeasyl. Da var han 15 år. Flere av hans barn skulle også få sykdommen (1).

Guthrie vokste opp i Oklahoma i en tid da delstaten var hardt rammet av tørke og økonomisk nedgang. Karrieren som artist startet for alvor etter år med flakking blant de arbeidsløse under depresjonstiden. This land is your land (1944) er hans kanskje mest kjente tekst, den er blitt omtalt som Amerikas alternative nasjonalsang. Guthrie hadde da den ble utgitt rukket å skrive flere tusen sanger og hadde også publisert sin selvbiografi, Bound for glory (2). Her ga han blant annet en besk beskrivelse av hvordan det var å vokse opp med en uberegnelig og syk mor: «Her face would twitch and her lips would snarl and her teeth would show. […] She would double over into a terrible looking hunch – and turn into another person» (2).

Livet med sykdommen

Frem til sykdommen ble diagnostisert, og i flere år senere, var Guthrie særdeles produktiv. Det er vanskelig å si definitivt hva sykdommen betydde i hans verk. Muligens var det hans prehuntingtonpersonlighet som gjorde ham rastløs og impulsiv og ga ham det outsiderperspektivet som skulle prege hans bidrag til den amerikanske folkemusikken. Hans hustru fra annet ekteskap, Marjorie, påsto at huntingtonpersonligheten hadde vært med på å forme ham som artist og at hun ikke visste hvor sykdommen sluttet og poeten Woody begynte (3).

Sine siste år tilbrakte Guthrie i institusjon. Fra januar 1961 begynte 20 år gamle Bob Dylan å oppsøke sitt idol i Brooklyn State Hospital. Møtene mellom de to har Dylan skildret i sine memoarer (4), og de er også med i Martin Scorseses filmdokumentar No direction home fra 2006. Dylan var sterkt påvirket av Guthrie (5). Han skrev Song to Woody til debutalbumet Bob Dylan (1962). Året etter avsluttet han sin berømte konsert i New York Town Hall på en måte han verken har gjort før eller siden – han fremførte et av sine egne dikt. Det het Last thoughts on Woody Guthrie (6), og her skildret han blant annet Guthries lidelser og hans nevrologiske sykdom. Diktet har en musikalsk rytme, men var ment for opplesning og er aldri blitt tonsatt. Tittelen til tross – diktet er ikke en nekrolog, Guthrie døde ikke før i 1967. Men det er en 201 verselinjer lang hyllest fra Bob Dylan til hans kanskje viktigste inspirasjonskilde.

Last Thoughts On Woody Guthrie

Av Bob Dylan

When yer head gets twisted and yer mind grows numb

When you think you’re too old, too young, too smart  or too dumb

When yer laggin’ behind an’ losin’ yer pace

In a slow-motion crawl of life’s busy race

No matter what yer doing if you start givin’ up

If the wine don’t come to the top of yer cup

If the wind’s got you sideways with one hand holdin’ on

And the other starts slipping and the feeling is gone

And yer train engine fire needs a new spark to catch it

And the wood’s easy findin’ but yer lazy to fetch it

And yer sidewalk starts curlin’ and the street gets too long

And you start walkin’ backwards though you know its wrong

[…]

And yer minutes of sun torn to hours of storm

And to yourself you sometimes say

«I never knew it was gonna be this way

Why didn’t they tell me the day I was born» […]

And there’s something on yer mind you wanna be saying

That somebody someplace oughta be hearin’

But it’s trapped on yer tongue and sealed in yer head

And it bothers you badly when your layin’ in bed

And no matter how you try you just can’t say it

And yer scared to yer soul you just might forget it

And yer eyes get swimmy from the tears in yer head

[…]

© Special Rider Music. Tryckt med tillstånd av Sony/ATV Music Publishing Scandinavia/Notfabriken Music Publishing

Anbefalte artikler