Vektlegger personvern og pasientbehandling

Anne Winsnes Rødland Om forfatteren
Artikkel

– Det er essensielt at personvernet blir godt ivaretatt ved en eventuell endring av reglene om folkeregisteret. Samtidig må helsetjenestens tilgang til relevante opplysninger om befolkningen bli så god som mulig.

Det skriver Legeforeningen i sitt høringssvar. Høringen er basert på en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet. Høringsinstansene er bedt om å gi innspill på enkelte hovedpunkter i rapporten, uten at departementene foreløpig selv har trukket noen konklusjoner.

– Helsetjenesten har behov for rask og enkel tilgang til pålitelig og oppdatert informasjon i folkeregisteret. Vi må unngå å kaste bort tid og ressurser på unødvendig kompliserte prosedyrer, som i verste fall kan svekke pasientbehandlingen, sier president Torunn Janbu.

– Vi har eksempler der legevirksomheter, typisk private, ikke er blitt gitt tilgang til folkeregisteret, eller har opplevd unødvendig byråkrati og hindringer i prosessen, legger hun til. Legeforeningen mener derfor at forholdet til helsetjenestens tilgang til informasjon bør vies særskilt oppmerksomhet i det videre arbeidet med folkeregisterlovgivningen.

Foreningen fremhever at hensynet til ivaretakelse av personvern må stå sentralt ved eventuelle endringer i folkeregisterlovgivningen, og ser det for øvrig som positivt at den enkelte skal sikres god tilgang til opplysninger som er registrert om seg selv.

– Dette er i samsvar med personvernrettslige prinsipper, og dessuten egnet til å sikre at opplysningene som blir registrert, er korrekte, mener foreningen.

Ikke for omfattende

Høringsnotatet setter søkelys på enkelte hovedpunkter som høringsinstansene er blitt bedt om å kommentere, uten at bestemte rammer er fastlagt. Ifølge Legeforeningen er det krevende å uttale seg om personvernmessige problemstillinger så lenge mange av premissene ikke er trukket opp.

– Vi mener uansett at det er uheldig om folkeregisteret får et så omfattende innhold at mange ønsker å benytte seg av en eventuell reservasjonsrett. Det vil svekke nyttefunksjonen og verdien av registeret sterkt. Det er ikke nødvendigvis bare informasjon som normalt anses som sensitiv, som kan gi en slik konsekvens. Mange vil trolig ønske å reservere seg hvis for eksempel e-postadresser og mobilnumre registreres – spesielt hvis opplysningene skal være allment tilgjengelige, sier Janbu.

I tillegg øker faren for at informasjon i registeret blir utdatert, hvis det skal inneholde en type opplysninger som skiftes ofte. Legeforeningen mener generelt at spørsmålet om hva som skal registreres, må ses i sammenheng med hvem som skal ha tilgang på informasjonen, og på hvilke vilkår.

– Et folkeregister er et sentralt samfunnsansvar. Kun nødvendig informasjon bør registreres, og informasjonen bør bare videreformidles til aktører med aktverdige formål, skriver foreningen i høringssvaret.

Ny identifikator

Arbeidsgruppen drøfter om man bør gå bort fra dagens fødselsnummer, der nummeret i seg selv er informasjonsbærende. Flertallet foreslår isteden en informasjonsløs identifikator som et tilfeldig valgt nummer fra en serie med løpenumre og ett kontrollsiffer.

Legeforeningen peker på at kjennskap til pasientens fødselsnummer kan være vesentlig i forbindelse med pasientbehandling. Et nummer som for pasienten bygger på kjente tall, kan være enklere å huske enn en helt tilfeldig valgt tallrekke. Før en ordning med mulighet for umiddelbar elektronisk oppslag er tilgjengelig for hele helsetjenesten, finner Legeforeningen derfor at et identifikasjonsnummer basert på fødselsnummer i utgangspunktet er å foretrekke.

Bør inkludere flere

Arbeidsgruppen har foreslått å utvide populasjonen i folkeregisteret til ikke bare å gjelde personer som er fast bosatte i Norge. I stedet mener de at alle personer som det er behov for å identifisere entydig i forbindelse med rettigheter eller plikter de har etter norsk lov, skal registreres. For eksempel blir det aktuelt å inkludere alle asylsøkere som ikke returneres på korte prosedyrer. (I praksis vil arbeidsgruppen med forslaget at alle med forventet opphold fra ca. to måneder skal registreres i folkeregisteret).

Legeforeningen er positiv til å utvide populasjonen. – Spesielt viktig er det å registrere flest mulig av dem som har rett på nødvendig helsehjelp ifølge helselovgivningen. Det kan lette autentifisering og administrasjon av pasientbehandlingen, understreker Torunn Janbu.

Anbefalte artikler