Legers taushetsplikt

Frode Solberg Om forfatteren
Artikkel

Legene har taushetsplikt også ved henvendelser til Legeforeningen og ved behov for juridisk bistand.

Sekretariatet i Legeforeningen, Rettshjelpsutvalget og Rådet for legeetikk behandler en rekke saker hvor det er nødvendig å ta stilling til opplysninger om pasientbehandling. Som lege er man underlagt lovbestemt taushetsplikt med hensyn til personlige opplysninger man mottar i egenskap av å være lege. Utgangspunktet er derfor at legen ikke kan sende inn opplysninger i slike saker uten at dokumentene er anonymisert.

Et praktisk unntak fra taushetsplikten er der pasienten selv sender inn opplysninger, f.eks. til Rådet for legeetikk. I slike tilfeller kan legen gi de opplysninger som er direkte relevante for den aktuelle saken og nødvendige for sakens opplysning.

Når det gjelder Rettshjelpsutvalget, er det i vedtektene for ordningen særskilt regulert påbud om anonymisering før innsendelse av taushetsbelagt informasjon. I henhold til vedtektene for Rådet for legeetikk må det ikke inngis opplysninger til rådet som omfattes av taushetsplikten, med mindre det angår opplysinger som klager/pasient selv har gjort kjent for rådet eller at den som har krav på taushet har gitt sitt samtykke. For sekretariatets juridiske bistand er det ikke fastsatt slike særskilte regler, men også her gjelder taushetsplikten. Behov for juridisk bistand er ikke i seg selv tilstrekkelig til at taushetsplikten oppheves.

Medlemmene må alltid utvise aktsomhet ved håndtering av personopplysninger, også slike opplysninger som ikke er omfattet av helsepersonells taushetsplikt.

Er man i tvil om det er nødvendig med anonymisering, kan hhv. forhandlings- og helserettsavdelingen eller sekretæren for Rådet for legeetikk kontaktes.

Anbefalte artikler