Når symptomene ikke passer

Jan O. Aasly Om forfatteren

Parkinsons sykdom har et komplekst sykdomsbilde som kjennetegnes av ulike grader av asymmetrisk hviletremor, rigiditet og akinesi. De aller fleste typiske tilfellene svarer godt på behandling med levodopa. Etter hvert som årene går, vil symptomene progrediere samtidig som responsen på levodopa vil variere over døgnet. Med årene vil de fleste pasientene utvikle nedsatt balanse, og samtidig vil de kognitive funksjoner begynne å svikte. Det er ingen stor kunst å behandle disse pasientene de første årene, men etter hvert som komplikasjonene tilkommer, øker kravene til den enkelte lege.

Bekkelund og medarbeidere omtaler en eldre mann som har hatt såkalt stabil Parkinsons sykdom gjennom 12 år. Ved de fleste norske sykehus vil pasienten gjennom disse årene komme til ulike behandlere. Dette stiller store krav til systematisk beskrivelse av tilstanden. Man må benytte veldefinerte ord og vendinger som lett forstås av samtlige som gjennom årene kommer til å møte pasienten og som må forholde seg til den informasjonen som er nedtegnet i journalen. Man må dokumentere funksjonsnivået i de viktigste aktivitetene i dagliglivet (ADL-funksjoner) samt beskrive kognitiv og motorisk status. De som er vant til å gjennomføre en undersøkelse i tråd med et vedtatt system, vil raskt oppdage avvikende utvikling dersom resultatene fra en test ikke harmonerer med det man finner ved neste kontroll. En slik metode er UPDRS, the Unified Parkinson’s Disease Rating Scale, som brukes over hele verden. Ved systematisk bruk av denne eller tilsvarende metoder vil man lett oppdage en klinisk endring som ikke passer inn i bildet av en stabil parkinsonisme.

Et fokalt nevrologisk tegn som hemianopsi hører slett ikke inn i bildet av Parkinsons sykdom og bør umiddelbart lede til ytterligere utredning. Rask forverring av rigiditet er et like atypisk tegn. Ulike grader av motstand ved passiv bevegelighet av ekstremitetene ses ved en rekke nevrologiske lidelser og kan være et lite spesifikt tegn. En rask økning av rigiditet på økt levodopadose er også et uvanlig tegn, likeså økt tretthet med bevart kognisjon.

I det aktuelle tilfellet utviklet en parkinsonpasient tegn på økt intrakranialt trykk på bakgrunn av en malign hjernesvulst. Parkinsons sykdom er den nest hyppigste nevrodegenerative lidelsen, og mange av disse pasientene må forventes å få andre sykdommer i tillegg til grunnsykdommen. Dette til tross for at parkinsonpasienter i utgangspunktet oftest tilhører den friskere del av befolkningen. Sykdommen ses gjerne hos introverte, ikke-røykende personer med lavere alkoholbruk enn gjennomsnittet.

Denne kasuistikken er ikke unik for Parkinsons sykdom, den kunne vært tatt fra hvilken som helst del av medisinen. Man må aldri slå seg til ro med en diagnose. En sykdom beskytter ikke mot en annen. Systematisk testing av pasienter med kroniske sykdommer vil derfor lettere avsløre tegn på ytterligere sykdom.

Oppgitte interessekonflikter:

Ingen

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler