Hurtigtester på legekontoret

Siri Fauli Munkerud Om forfatteren
Artikkel

Laboratorieanalyser som gjøres på legekontorene er kostnadseffektive fordi svaret foreligger med det samme og kan brukes i konsultasjonen.

Vi har utviklet en modell for økonomisk evaluering relatert til diagnostisk nøyaktighet for tester som har behandlingsmessige konsekvenser (1). Vi valgte Helicobacter pylori-analysen til å illustrere modellen. Fordelen med å ta denne prøven på legekontoret er at man får svaret med en gang. Alternativt må man sende en blodprøve til et eksternt laboratorium for serologisk testing, og da tar det 2 – 7 dager før man mottar svar. Datagrunnlaget var fra en spørreundersøkelse gjort av NOKLUS i 1999 til 1 756 leger (svarprosent 57).

Basert på informasjon fra spørreundersøkelsen og medisinsk litteratur lagde vi et beslutningstre for å synliggjøre kostnader og utfall målt i antall dyspepsifrie dager ved bruk av tester med ulik sensitivitet og spesifisitet (to ulike hurtigtester til bruk på legekontor og én sykehustest).

Kostnad-effekt-analysen ble gjort i et samfunnsøkonomisk perspektiv og omfattet en periode på 120 dager. Vi fant at hurtigtester med noe lavere sensitivitet og spesifisitet enn sykehustesten var kostnadseffektive fordi svaret foreligger med det samme. Hurtigtesten med høyere sensitivitet er mer kostnadseffektiv enn testen som har høyere spesifisitet når betalingsvilligheten for hver dyspepsifrie dag overstiger kr 342.

Dette innebærer at når man vurderer hvilke laboratorieanalyser som skal gjøres i allmennpraksis, så bør sensitivitet, spesifisitet og antall dager det tar før man mottar analysesvaret fra et eksternt laboratorium, tas i betraktning.

Anbefalte artikler