()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Forskjeller i forekomst av røyking og bruk av snus mellom studenter og ikke-studenter indikerer hvilken utbredelsesfase de respektive epidemiene befinner seg i. Brukernes kjennetegn og involvering i risikoatferd har betydning for deres påvirkningskraft.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    1 655 studenter ved Universitetet i Oslo svarte på et postalt spørreskjema om bruk av tobakksprodukter, alkohol og narkotika, deltakelse i pengespill, fysisk aktivitet og grad av angst og depresjon. Data om tobakksvaner hos jevnaldrende utenfor universitetet ble samlet inn av Statistisk sentralbyrå.

    Resultater.

    Resultater.

    Svarresponsen var 57 %. Innslaget av dagligrøyking var signifikant lavere både blant mannlige (10 %) og kvinnelige studenter (9,6 %) enn blant ikke-studerende menn (27 %) og kvinner (28 %). Andelen snusbrukere (daglig pluss av og til) var om lag tre ganger høyere hos kvinnelige studenter (12 %) enn hos ikke-studenter (3,8 %). Blant menn var det en ikke-signifikant motsatt sammenheng (28 % og 33 %). Raten for å slutte å røyke var høyere hos studenter som brukte snus daglig (46 %) eller hadde gjort det tidligere (61 %) enn hos studenter som aldri hadde brukt snus (34 %). Innslaget av røyking økte med narkotikaforbruk, alkoholforbruk, fysisk inaktivitet, avtakende psykisk helse og manglende paritet. Bruk av snus var særlig utbredt blant menn, og forekomsten økte med økt alkoholforbruk og narkotikainntak.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Blant kvinner synes snusepidemien å være i en tidlig spredningsfase, blant menn er den i et mer fremskredent stadium. Det høye innslaget av forhenværende røykere blant snusbrukerne er en indikasjon på at snus kan gi mindre røyking i en befolkningsgruppe. Som i befolkningen ellers røykes det blant studenter oftere i grupper med lavt trendsetterpotensial.

    Abstract

    Background.

    Different prevalences of cigarette smoking and use of snus between University students and non-students, may supply us with information about the diffusion stage of the epidemic. User characteristics and involvement in other risk behaviour influences their status as diffusion agents.

    Material and methods.

    1 655 students at the University of Oslo responded to a postal questionnaire about their tobacco, alcohol and drug use, gambling habits, physical activity and incidence of anxiety and depression. Data on tobacco habits of similarly aged youth outside University were obtained from Statistics Norway.

    Results.

    The response rate was 57 %. The proportion of daily smokers was significantly lower among students (men [10 %], women [9.6 %]), than among non-students (men [27 %], women [28 %]). The proportion of snuff users (daily + occasionally) for women was almost three times higher among students (12 %) than non-students (3.8 %). For men the results were different (28 % snuff users among students and 33 % among non-students). The quit-rate for smoking among students was higher for daily (46 %) and former users (61 %) of snus, than among students who had not used snus (34 %). Cigarette smoking increased with drug abuse, alcohol consumption, physical inactiveness, reduced mental health, and absence of parity. Use of snus was a typical male phenomenon, and increased with alcohol consumption and drug abuse.

    Interpretation.

    The diffusion of the snus epidemic seems to be in an early stage for women, while for men it may already have reached a level of maturity. The high proportion of previous smokers among snus users, indicates that snus may affect the prevalence and frequency of smoking in a population. Groups with a low social impact seem to have a higher prevalence of smokers, both in general and among students, while the opposite is the case for snus users.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Kvinnelige studenter bruker oftere snus enn andre kvinner på samme alder; blant unge menn er bruken lik i begge grupper

    • Snusepidemien synes å være er i en tidlig spredningsfase blant kvinnene, men kan ha nådd toppen hos mennene

    • Medisinstudenter bruker snus i minst like høy grad som andre studenter

    • Snusbrukere har høyere røykesluttrate

    Artikkel
    Innledning

    De som var studenter i Norge i 1960-årene og deler av 70-årene hadde sin formative ungdomstid i en periode da røyking var allment akseptert i de fleste sosiale sammenhenger (1). En undersøkelse ved Universitetet i Oslo i 1969 viste at bare 28 % av de mannlige og 31 % av de kvinnelige studentene rapportere at de ikke røykte regelmessig eller hadde vært røykere (2). I dag er røyking desimert, sosialt deklasserende og avnormalisert (3). Bruken av snus, derimot, er økende, har gjennomgått en statusheving og er i ferd med å normaliseres på mange sosiale arenaer hvor røyking representerer et normbrudd (4).

    Det er særlig to årsaker til studentenes spesielle betydning for endring og etablering av forbruksbevegelser. For det første har disse ungdommene mange av de sosiale og demografiske karakteristika som vanligvis kjennetegner tidlige adoptører av nye trender innen kultur, mote, livsstil m.m. Selve læringssituasjonen forutsetter at de må være aktive informasjonssøkere, ha en kosmopolitisk mer enn en lokal orientering og mestre kort innlæringstid etter initial eksponering. Dessuten evner de å takle den usikkerhet som ligger i eksperimentering med nye trender, bl.a. fordi de foreløpig ikke har etablerte samfunnsmessige posisjoner. Disse forhold gjør studentpopulasjonen til et barometer på forbruksstrømninger (5).

    For det andre har studenter mange av de egenskaper som gjør dem til effektive bortlæringsagenter i et videre trendspredningsforløp. De nyter allerede prestisje som døråpnere for nye retninger. Gruppen forventes å ha oppadstigende mobilitet, de skal innta lederposisjoner og i kraft av sin kunnskapstyngde kan de fungere som opinionsledere for sine jevnaldrende (5). Denne diffusjonsteorien predikerer kort sagt at forbruksendringer i studentkulturen med stor sannsynlighet vil komme til å spre seg til andre grupper etter hvert. På denne bakgrunn er det av interesse å kartlegge røykevaner og snusbruk blant studenter.

    Vi ønsket å gjøre en slik kartlegging i en studentpopulasjon, for så å sammenlikne dette med gjennomsnittet i grupper av jevnaldrende utenfor universitetet. Eventuelle forskjeller kan tolkes i et diffusjonsteoretisk perspektiv. Vi ønsket også å avdekke eventuelle forskjeller i tobakksvaner mellom fakultetene, spesielt drøfte snusbruk og røykevaner blant medisinstudenter. Vi ønsket dessuten å undersøke hvorvidt røykere og snusbrukere i større grad enn andre studenter er involvert i annen risikoatferd, slik som skadelig alkoholforbruk, eksperimentering med narkotiske stoffer, høy deltakelse i pengespill, fysisk inaktivitet og selvrapportert angst og/eller depresjon.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vår undersøkelsespopulasjon var studenter født etter 1970 som hadde betalt semesteravgift i minst tre semestre (n = 13 070). Studieadministrasjonen ved Universitetet i Oslo trakk tilfeldig ut 3 000 studenter, som fikk et spørreskjema i posten. 78 skjemaer kom i retur pga. ukjent adresse. Bruttoutvalget på 2 922 personer var representativt med henblikk på kjønn, alder og fakultetstilhørighet. Det ble gjort to purringer. 28 besvarelser måtte utelates grunnet manglende opplysninger.

    Skjemaet skulle besvares anonymt. I følgebrevet fikk respondentene likevel opplyst at spørreskjemaet kunne produsere indirekte personidentifiserbare data, men at forfatterne ikke kunne få tilgang på navn eller adresser. Undersøkelsen ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og regional komité for medisinsk forskningsetikk.

    Deler av spørreskjemaet var tidligere blitt benyttet på medlemmer av studentparlamentet og studentenes velferdsting. De fleste spørsmålene var blitt brukt i en tilsvarende undersøkelse i 1997. Under utformingen av spørsmålene i 2006 ble erfaringene derfra brukt. Undersøkelsen inneholdt også nye spørsmål, som ble testet på representative forsøkspersoner to ganger før bruk.

    Informasjon om jevnaldrende ikke-studenters tobakksbruk ble hentet fra Statistisk sentralbyrås røykevaneundersøkelser. For å bedre beregningsgrunnlaget ble data slått sammen for perioden 2003 – 06 (aldersgruppe 20 – 35 år, 632 menn og 621 kvinner, svarprosent 64 – 71). Aldersammensetningen av ikke-studentene var ulik fordelingen i studentpopulasjonen, og prevalensdata for snusbruk og røyking ble derfor aldersjustert (vektet).

    Mål og metoder

    Mål og metoder

    De avhengige variablene «røykestatus» og «snusbruk» ble målt med alternativene «dagligbruker», «av-og-til-bruker», «forhenværende bruker» og «aldri brukt». Forekomst ble uttrykt i prosentandeler, og forskjeller mellom studenter og ikke-studenter ble signifikanstestet (t-test) og p-verdi angitt (tab 1).

    Tabell 1

    Tobakksvaner blant Oslo-studenter i 2006 og blant jevnaldrende ikke-studerende i 2003 – 06. Prosent

    Menn

    Kvinner

    Røyking

    Snusbruk

    Røyking

    Snusbruk

    Studenter

    Ikkestudenter

    P-verdi

    Studenter

    Ikke-studenter

    P-verdi

    Studenter

    Ikke-studenter

    P-verdi

    Studenter

    Ikkestudenter

    P-verdi

    Daglig

    10

    27

    < 0,001

    11

    20

    < 0,001

    9,6

    28

    < 0,001

    1,4

    1,3

    0,864

    Av og til

    21

    14

    < 0,01

    17

    13

    0,178

    22

    9,8

    < 0,001

    11

    2,5

    < 0,001

    Sluttet

    18

    15

    0,158

    10

    12

    0,265

    18

    20

    0,316

    2,9

    5,1

    0,032

    Ikke brukt

    51

    44

    0,014

    62

    55

    0,013

    51

    43

    < 0,01

    85

    91

    < 0,001

    Sum

    100

    100

    100

    100

    100

    100

    100

    100

    Antall

    594

    632

    583

    632

    1 057

    621

    1 019

    621

    Studentenes kombinasjonsbruk ble angitt ved proporsjon av nåværende og forhenværende røykere som brukte snus i tillegg. Slutteraten uttrykker hvor stor relativ andel de forhenværende røykerne utgjør av den populasjon som noen gang har røykt. Forskjeller ble påvist ved bruk av 95 % konfidensintervaller. Oddsratioer for å være bruker (daglig pluss av og til) av henholdsvis sigaretter eller snus i ulike studentgrupper (tab 2) ble utregnet med logistisk regresjon og underlagt signifikanstesting.

    Tabell 2

    Bivariat og kontrollert oddsratio for å være dagligbruker eller av-og-til-bruker av tobakk blant studenter etter kjønn, fakultetstilhørighet, sivil status og ulike typer risikoatferd. Kontrollert oddsratio er kontrollert for alle variablene i tabellen

    Sigaretter

    Snus

    Bivariat oddsratio

    P-verdi

    Kontrollert oddsratio

    P-verdi

    Bivariat oddsratio

    P-verdi

    Kontrollert oddsratio

    P-verdi

    Kjønn

     Kvinne (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Mann

    0,97

    0,763

    0,81

    0,131

    2,83

    < 0,001

    2,13

    < ,001

    Fakultet

     Medisin/odontologi (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Humanistisk

    2,50

    < 0,001

    1,39

    0,179

    0,71

    0,167

    0,44

    < 0,01

     Juridisk

    1,60

    0,037

    1,06

    0,825

    1,21

    0,438

    0,80

    0,427

     Naturvitenskapelig

    1,00

    0,995

    0,72

    0,224

    0,93

    0,779

    0,59

    0,068

     Samfunnsvitenskapelig

    1,96

    < 0,001

    1,07

    0,787

    0,92

    0,727

    0,59

    0,051

     Utdanningsvitenskapelig

    2,23

    < 0,001

    1,68

    0,075

    0,77

    0,391

    0,68

    0,258

     Annet

    2,44

    < 0,001

    1,45

    0,360

    0,80

    0,610

    0,52

    0,184

    Sivil status

     Samboer/gift (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Kjæreste

    1,20

    0,203

    1,21

    0,248

    0,90

    0,512

    0,80

    0,264

     Singel

    1,60

    < 0,001

    1,44

    0,016

    0,90

    0,512

    0,84

    0,326

    Alkoholrelatert helserisiko

     Lav (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Middels

    2,30

    < 0,001

    1,75

    < 0,001

    3,11

    < 0,001

    2,50

    < 0,001

     Høy

    4,24

    < 0,001

    2,48

    < 0,001

    7,73

    < 0,001

    4,71

    < 0,001

    Narkotikabruk

     Lavt (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Middels

    3,30

    < 0,001

    2,85

    < 0,001

    2,19

    < 0,001

    1,81

    < 0,01

     Høyt

    5,74

    < 0,001

    4,23

    < 0,001

    3,42

    < 0,001

    2,47

    < 0,001

    Pengespillaktivitet

     Lavt (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Middels

    1,02

    0,908

    0,95

    0,729

    1,25

    0,181

    1,16

    0,433

     Høyt

    1,38

    0,016

    1,39

    0,036

    2,11

    < 0,001

    1,52

    0,019

    Fysisk aktivitet

     Stor (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Middels

    1,43

    < 0,01

    1,36

    0,021

    0,75

    0,041

    0,72

    0,039

     Lav

    1,86

    < 0,001

    1,77

    < 0,01

    0,73

    0,145

    0,55

    0,020

    Psykisk helse

     God (referanse)

    1,00

    1,00

    1,00

    1,00

     Middels

    1,31

    0,029

    1,19

    0,233

    0,81

    0,138

    0,92

    0,607

     Dårlig

    2,09

    < 0,001

    1,73

    < 0,01

    0,71

    0,074

    0,88

    0,560

    Alkoholatferd ble målt med AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test), som er et mye brukt instrument. Det består av en indeks basert på ti spørsmål om forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking (6). Jo høyere skår, desto større sannsynlighet for at man har eller kan få en alkoholvane forbundet med risiko. Narkotikaatferd ble målt med en indeks basert på spørsmål om bruk av seks illegale rusmidler samt spørsmål om bruk av legemidler til beruselse og bruk av dopingmidler. En indeks for pengespillaktivitet ble satt sammen av spørsmål som kartla hvor hyppig studentene deltok i åtte ulike typer pengespill. Fysisk aktivitet ble beregnet med en indeks på grunnlag av svar på tre spørsmål om mosjonering, treningsaktivitet og personlig oppfatning av viktigheten av å mosjonere. Psykisk helse ble kartlagt med fem spørsmål (SCL-5) fra en mye brukt liste over 25 symptomer på angst og depresjon (HSCL-25) (7). Sammenliknet med HSCL-25 har SCL-5 vist god reliabilitet med Cronbachs alfa > 0,8 og god spesifisitet (82 %) og sensitivitet (96 %) for å fange opp psykiske plager (8). Eksakt ordlyd i spørsmålene som ble brukt i de ulike indeksene, er det redegjort for tidligere (9).

    Skårene på hver av de fem risikoindeksene ble gruppert i tre, og sammenhengen med tobakksbruk ble målt ved logistisk regresjon. Alle analyser ble utført i SPSS.

    Resultater

    Resultater

    Korrekt utfylt skjema ble returnert av 1 655 studenter. Dette utgjorde en svarrespons på 57 % av det reelle bruttoutvalget.

    Hos begge kjønn var innslaget av dagligrøykere bare en tredel i studentgruppen sammenliknet med ikke-studentene. Andelen av-og-til-røykere var imidlertid signifikant høyere i studentgruppen. Også utbredelsen av daglig bruk av snus var for menn lavere blant studentene, men avstanden til jevnaldrende utenfor universitetet var mindre enn den som ble observert for røyking. Av-og-til-bruken av snus var høyere hos studentene – spesielt var forskjellen i forhold til ikke-studenter stor blant kvinnene. Andelen kvinner som brukte snus daglig var lav i begge grupper (tab 1).

    Snusbruk (daglig pluss av og til) var vanligere blant røykerne (både dagligrøykere og av-og-til-røykere) (30 %, 95 % KI 26 – 34) og forhenværende røykere (23 %, 95 % KI 18 – 28) enn blant studenter som aldri hadde røykt (8,2 %, 95 % KI 6,3 – 10). Å klare å slutte med snus var mer utbredt hos studenter som også hadde sluttet å røyke (15 %, 95 % KI 11 – 19) enn hos dem som røykte på undersøkelsestidspunktet (dagligrøykere og av-og-til-røykere) (5 %, 95 % KI 3 – 7) (ikke i tabell).

    I alt 35 % (n = 790) av de studentene som noen gang hadde røykt, hadde ved undersøkelsestidspunktet sluttet. Det ble ikke registrert signifikante forskjeller i slutterate mellom menn og kvinner. Derimot varierte slutteraten med status for studentenes snusbruk. Høyest slutterate for røyking ble observert blant studenter som tidligere hadde vært snusbrukere, men som hadde sluttet på undersøkelsespunktet (61 %, 95 % KI 49 – 72). Studenter som brukte snus daglig, hadde høyere slutterate (46 %, 95 % KI 34 – 58) enn studenter som brukte snus av og til (23 %, 95 % KI 16 – 29). Slutteraten blant studenter uten erfaring med snus var 34 % (95 % KI 30 – 38) (ikke i tabell).

    Røyking var minst utbredt blant studentene ved det medisinske og det naturvitenskapelige fakultet. Etter kontroll for kjønn og de fem risikovariablene var innslaget av røykere ved det medisinske ikke signifikant lavere enn ved de øvrige fakulteter. Medisinstudentene hadde et ikke-signifikant høyere innslag av snusbrukere enn det var ved de fleste andre fakultet (tab 2).

    Både snusbruk og røyking korrelerte høyt med indeksskåren for alkoholatferd. Høy interaksjon ble også observert mellom røyking og narkotikabruk, mens snusbruk ikke korrelerte i samme grad. Mens røyking hang signifikant sammen med fysisk inaktivitet, var innslaget av snusbrukere ikke-signifikant høyere blant de fysisk mest aktive studentene. Det signifikante, men moderate utslaget på psykisk uhelse for røyking ble ikke gjenfunnet for snusbruk. Involvering i pengespill hadde ingen signifikant sammenheng med røyking eller med snusbruk etter kontroll for de øvrige variablene i modellen.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Røyking

    Røyking

    Avstanden mellom studenter og andre jevnaldrende når det gjelder forekomst av dagligrøyking bekrefter at det er en sosial gradient i røykemønsteret i Norge. Andre undersøkelser har vist at dem med kort utdanning sysselsatt i manuelle yrker er kraftig overrepresentert blant dagligrøykerne (3). Mønsteret trer frem allerede i videregående skole, der innslaget av dagligrøykere er mye lavere blant elever på allmennfaglig studieretning enn blant elever på yrkesfaglig (10). I et diffusjonsperspektiv styrker disse funnene hypotesen om at røykeepidemien er i ferd med å gå inn i en historisk utløpsfase.

    Hos studentene var det derimot en høyere andel med lavintensivt sigarettkonsum. Typisk for av-og-til-røykerne er at forbruket skjer i tilknytning til fest i helgene (11). Også andre undersøkelser har vist at den sosiale gradienten som eksisterer for dagligrøyking, ikke gjenfinnes for av-og-til-røyking (3).

    Snusbruk

    Snusbruk

    Studenter kan betraktes som typiske piloter i spredningsforløp, og den observerte forskjellen i snusbruk mellom studenter og ikke-studenter indikerer at snus er i ferd med å spre seg i kvinnepopulasjonen. En fersk undersøkelse blant studenter ved Universitetet i Bergen viste at innslaget av kvinnelige snusbrukere var mer enn dobbelt så høyt som hos jevnaldrende utenfor universitetet (12).

    Likheten i forekomst av snusbruk (daglig pluss av og til) mellom mannlige studenter og ikke-studerende indikerer at bruk av snus blant menn allerede har gjennomløpt den spredningsfasen som nå preger kvinneforbruket. Snusepidemien blant menn er i et mer fremskredent stadium og kan kanskje allerede ha nådd sin topp. Stadieforskjellen illustreres også ved at det hos mennene, både i studentpopulasjonen og i befolkningen ellers, har rukket å bli flere forhenværende brukere enn hos kvinnene. Det tidsvinduet vi i dag betrakter snusepidemien igjennom, minner om den fasen røykeepidemien befant seg i rundt 1960. Da var utbredelsen av røyking i ferd med å nå sin topp blant menn, mens kvinnerøykingen fortsatte å øke enda noen tiår (11).

    Medisinstudenter vil ventelig være mer opplyst om og opptatt av risikofaktorer for helsen enn andre studenter. Dette kan forklare hvorfor det hos disse er noe lavere utbredelse av røyking, både i vår undersøkelse og Bergens-undersøkelsen (12). Den overraskende høye forekomsten av snusbruk blant medisinstudentene kan tyde på at snus har et omdømme som et mindre farlig tobakksprodukt enn sigaretter.

    Snus ved røykeslutt

    Snus ved røykeslutt

    I Norge har det nylig pågått en debatt om hensiktsmessigheten av å bruke snus i røykeavvenning (13). Undersøkelser har vist at snus benyttes som røykesluttmetode i større grad enn nikotinholdige legemidler (4), til tross for at helsemyndighetene fraråder all bruk av snus. Det er til nå ikke utført randomiserte, kontrollerte studier for å vise hvor effektivt snusbruk er ved røykeslutt.

    I vår undersøkelse var slutteraten blant forhenværende snusbrukere og daglige snusbrukerne høyere enn i den gruppen studenter som aldri hadde brukt snus. Det samme er også funnet i flere svenske undersøkelser (14) – (16). Funnet kan tyde på at snus har betydning for røykeslutt.

    Annen risikoatferd

    Annen risikoatferd

    Slik tilfellet er i befolkningen for øvrig, ser også røyking i studentpopulasjonen ut til å opptre i typiske belastede grupper. Dette er i mindre grad tilfellet for snusbruk. De siste års røykerestriksjoner og kampanjer mot røyking har gjort aktiviteten til et normativt avvik, typisk for befolkningsgrupper uten særlig trendsettende appell. I denne situasjonen står snus frem som et mer sosialt akseptert alternativ for de nikotinavhengige.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media