Store helseforskjeller i Europa

Steinar Krokstad Om forfatteren
Artikkel

Ny studie med data fra 22 europeiske land viser stor variasjon i sosioøkonomiske helseforskjeller.

Mye av helsepotensialet i europeiske befolkninger kan realiseres med utjevning av sosiale helseforskjeller. En ny epidemiologisk studie viser at store sosioøkonomiske forskjeller er forbundet med variasjon i mortalitet og subjektiv helse i Europa rundt år 2000 (1). Den samme forskningsgruppen har publisert liknende komparative studier tidligere. Nå har de tatt i bruk nyere datasett og innhentet opplysninger fra flere land.

I land med små forskjeller var overdødeligheten rundt 40 % blant folk med lav sammenliknet med høy utdanning, mens den var over 300 % i land med store sosioøkonomiske forskjeller. Ungarn, Tsjekkia, Polen og Litauen kom dårligst ut, mens søreuropeiske land hadde lavest variasjon i dødelighet. Mønsteret for sosiale forskjeller i subjektiv helse var mindre tydelig og fordelte seg annerledes. Det ble ikke funnet noen entydig sammenheng mellom forskjeller i subjektiv helse og variasjon i dødelighet. I Baltikum ble det for eksempel funnet høy dødelighetsvariasjon, men ikke tilsvarende høye subjektive helseforskjeller.

Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig å utvikle universelle velferdsordninger for å utjevne sosiale helseforskjeller, mener forfatterne. Kulturelle forskjeller i helserelatert atferd kan også spille en betydelig rolle. Resultatene tydet på at helseforskjellene i Norge og Sverige var litt høyere enn i Sør-Europa. I Skandinavia kan store sosiale forskjeller i røyking bidra til stor variasjon i sykelighet og dødelighet av røykerelaterte lidelser til tross for en etterkrigspolitikk med sosial utjevning.

Studien er først og fremst deskriptiv. Siden data stammer fra mange forskjellige land, kan det godt forekomme forskjeller i både kvalitet og seleksjon. Likevel gir resultatene næring til nye hypoteser om årsakene til helseforskjellene.

Anbefalte artikler