Molekylær forståelse av psykose

Åslaug Helland Om forfatteren
Artikkel

Oppdagelsen av samspill mellom reseptorer i hjernen gir nytt medikamentelt angrepspunkt ved schizofreni.

Flere hypoteser omkring årsaken til schizofreni tar utgangspunkt i virkningen av medikamenter. Glutamathypotesen og serotoninhypotesen er to slike. Den psykoseutløsende og hallusinogene effekten av fensyklidin (englestøv), som blokkerer visse glutamatreseptorer, er grunnlaget for glutamathypotesen for schizofreni. Den går ut på at disse reseptorene er underaktivert, mens andre glutamatreseptorer blir overaktivert. Det er også vist at man kan behandle schizofreni ved å aktivere en tredje glutamatreseptor, mGluR2.

Serotoninhypotesen ved schizofreni har oppstått på bakgrunn av den hallusinogene effekten av LSD, en partiell agonist på 5-HT2A-serotoninreseptoren (2-AR). Nyere nevroleptika blokkerer denne reseptoren.

Nå har ny forskning vist at mGluR2-glutamatreseptoren og 2-AR-serotoninreseptoren danner et kompleks i hjernen (1). I cellestudier viste forskerne at aktivering av mGluR2 motvirker effekten av hallusinogener som binder seg til 2-AR.

– Glutamathypotesen og serotoninhypotesen berører hverandre nå gjennom denne oppdagelsen, sier lege og forsker Bjørnar Hassel ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet. – Forskergruppen fant dessuten at nivået av mGluR2 var lavere – og nivået av 2-AR høyere – i hjerner til schizofrenipasienter enn i kontrollhjerner. En slikt endret forhold mellom mGluR2 og 2-AR kan kanskje gi en lavere terskel for psykose.

I andre hypoteser for schizofreni legger man vekt på dopamin, gammaaminosmørsyre eller endokannabinoider. De fleste transmittersystemer påvirker hverandre, og én og samme synapse har gjerne reseptorer for flere signalstoffer. González-Maeso og medarbeidere har vist hvordan et slikt reseptornaboskap kan være endret ved schizofreni, sier Hassel.

Anbefalte artikler